Siden 1989 har det blitt arrangert skolevalg. Forrige gang det var valg deltok 385 skoler og nesten 187.000 elever. Ni av ti norske videregående skoler gjennomfører skolevalg. De fire siste valgene har det vært over 80 prosent som har deltatt.

Tirsdag klokken 19.00 får vi svaret på hva barn og unge har stemt.

– Det blir spesielt spennende å se hvor mye klima- og miljøsaken engasjerer de unge. Det sier Johannes Bergh til nyhetsbyrået NTB. Han er valgforsker ved institutt for samfunns-forskning.

Ved forrige valg gjorde Miljøpartiet De Grønne og Sosialistisk Venstreparti det bra.

– Det blir interessant å se om de får enda flere stemmer, sier Bergh.

Valgforskeren forklarer at det er interessant å se hva de unge stemmer. Det kan vise oss hvordan valget potensielt kan se ut om noen år. Han mener at hvis de fleste stemmer borgerlig vil han bli overrasket. Med borgerlig mener han parti som Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og til dels Senterpartiet.

Deltakelsen varierer fra skole til skole. Pandemien gjør det vanskelig å spå hvor mange som blir med i år.

– Det pleier å være veldig mange som er med. Det sier Edvart Botterli Udnæs til nyhetsbyrået NTB. Han er leder for Elev-organisasjonen.

Han tror at klimasaken vil føre til at enda flere ønsker å være med.

– Deltakelsen er allerede så høy at jeg ikke tror det vil ha noen betydning. Det er viktig å huske på at i denne valgkampen har det nesten bare vært snakk om én av de sakene unge er opptatt av, sier Udnæs.

Skolevalg er ekstremt viktig mener han.

– Skolevalgene er veldig viktige. Ikke bare gir det opplæring på hvordan du stemmer. Men de tar valget selv, og lærer hva de ulike partiene står for. Det gjør det lettere for de når de skal stemme for første gang, sier Udnæs.

– Jeg tør ikke å spå noe som helst, sier han.

---

Kort om saken

• Tirsdag blir det publisert hvem som har vunnet skolevalget.
• Skolevalg har blitt arrangert siden 1989.
• De regner med at mange av elevene kommer til å stemme i år.

---