Norge

Når ikke frem til innvandrerne

Færre med innvandrer-bakgrunn har fått vaksinen. En av grunnene kan være språklige utfordringer.

Flere og flere har fått to doser med korona-vaksine i Norge. Nesten 90 prosent av norskfødte nordmenn er nå vaksinerte. For de med innvandrer-bakgrunn er tallene lavere.

Camilla Stoltenberg er direktør i folkehelse-instituttet. Hun sier innvandrer-grupper ikke har fått god nok informasjon.

– Det er åpenbart at vi ikke har nådd like godt fram til noen av disse gruppene, sier hun.

Under ser du hvor mange som enda ikke har fått vaksine i Oslo. Det gjelder de som er 12 år og eldre og er fordelt på landet de er født i. Tallene kommer fra Helseetaten i Oslo kommune.

Miert Skjoldborg Lindboe er leder for vaksineprogrammet i Oslo. Hun forklarer at tallene kan skyldes flere ting. Noen kan ha fått vaksine i hjemlandet sitt, og ikke registrert det i Norge. Noen kan nylig ha fått korona-viruset. Det kan være helsegrunner til at de ikke har tatt vaksinen enda. Det er vanskelig å si hva de faktiske tallene er.

Klar Tale har snakket med Thor Indseth fra Folkehelse-instituttet (FHI). Han er ekspert på migrasjon og helse blant innvandrere. Han har forsket på hvordan korona-viruset har påvirket innvandrere i Norge.

Han sier det er vanskelig å svare på hvorfor færre innvandrere har fått vaksinen.

– Det har vi ikke et veldig godt svar på. Vi vet rett og slett ikke så mye om det, sier Indseth.

Likevel har han noen teorier om hvorfor det er sånn. Språket er blant annet en utfordring for mange.

– Deler av innvandrer-gruppa har begrenset norskkunnskaper. Noen følger også andre medier enn mange nordmenn. Dem kan det være vanskelig å nå ut til, sier han.

Indseth sier at teknologiske løsninger også kan være et problem. Mange har brukt BankID og internett når de har registrert seg for å få vaksine. Noen synes det er vanskelig å bruke slike moderne løsninger, forklarer han.

Han sier det er viktig å spre god informasjon. Om hva vaksinen gjør, og hvilke muligheter man har.

– Vi ønsker at flere får vite at de kan få tilrettelegging. Du kan få hjelp hvis du er bekymret for å ta vaksinen. Hvis du er redd for sprøyter, ikke vil ta vaksinen utenfor hjemmet eller har andre problemer, sier Indseth.

FHI meiner epidemien er under kontroll. Det vart registrert 2.965 nye smittetilfelle i Noreg i førre veke. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB / NPK

Anne Stine Garnes er overlege i bydelen Søndre Nordstrand. Der er bydelen med færrest vaksinerte i Oslo. Hun sier byetaten har hatt kampanjer for å nå ut til ulike grupper av befolkningen.

– Vi har gitt ut informasjon på ulike språk. Vi har også hatt stands om vaksinering. I tillegg har vi gitt mulighet for å melde seg på vaksine-time flere steder i bydelen. Vi har også samarbeidet med trossamfunn, sier hun.

Garnes forklarer at det er viktig å kommunisere på flere språk. De har blant annet brukt tolk, og vært i kontakt med ressurspersoner i ulike miljøer for å spre kunnskap.

En av dem som har jobbet med å spre kunnskap om vaksinen, er Agnethe Kristine Hilmersen. Hun jobber for organisasjonen LIN. Navnet står for «likestilling, inkludering og nettverk». LIN prøver å hjelpe innvandrere med å integrere seg i det norske samfunnet.

Hilmersen har snakket med mange innvandrere om vaksinering. Hun har holdt foredrag og svart på spørsmål de har hatt. Hilmersen sier de fleste hun snakket med var positive til vaksinen.

Hun sier innvandrere ofte ikke får samme informasjon som nordmenn. De ser på andre kanaler, følger andre på sosiale medier og har andre sosiale nettverk.

– Jeg tror det handler om mangel på informasjon. De fleste jeg snakket med var bekymret. De trengte svar, men hadde ingen spørre, sier hun.

ASD

Hilmersen tror også språket gjør det vanskeligere for innvandrere. Hun sier foredragene har hatt god effekt. Flere fortalte at de var mer positive til vaksinen etter de hadde deltatt.

De forsto mer og fikk svar på spørsmål de lurte på. Ord som «bivirkninger», «symptomer» og «forholdsregler» er kjente for nordmenn født i Norge. De er ikke like enkle for dem som fortsatt lærer seg norsk. Selv om informasjonen er tilgjengelig, er den ikke alltid lett å forstå. Hilmersen tror det er viktig å lytte til hvorfor folk er skeptiske.

– Problemet ofte er at kommunikasjon går én vei. Mange mottar bare informasjon. De har ikke mulighet til å drøfte og stille spørsmål, sier hun.

Mer fra Norge

Siste utgave

På forsiden nå