Norge

Samene feiret at et viktig dokument ble hentet hjem

Dokumentet er det viktigste for samene. Tirsdag fikk de det, etter 270 år. – En stor dag for samene, sa kongen.

– Dette er en stor dag for samene. Da var det helt naturlig for meg å være her, sa kong Harald.

Tirsdag var han med på en seremoni i Kautokeino. Det var for å feire at samene får dokumentet Lappekodisillen. Det har vært i riksarkivet, og skal fra nå være i Samisk Arkiv.

Dokumentet ble signert i 1751. Både av Sverige og av Danmark-Norge. Danmark og Norge hadde samme konge på den tiden. Dokumentet har vært veldig viktig for å si hvilke rettigheter samer skal ha. Det er fortsatt gyldig, mener Høyesterett. I dag sikrer dokumentet blant annet at samer kan flytte reinsdyr på tvers av grensa mellom Norge og Sverige.

Slik ser Lappekodisillen ut. Dokumentet ble framforhandlet som et tillegg til grensetraktaten mellom Danmark-Norge og Sverige. 
Foto: Terje Bendiksby / NTB

Kong Harald sa at han visste veldig lite om det Lappekodisillen før han tok valget om å være med å feire.

– Jeg har lest meg litt opp i mellomtiden. Men jeg visste veldig lite om den. Jeg ser jo at det er et viktig dokument. Og det jo interessant at et så gammelt dokument fremdeles gjelder, sa kongen.

Inga Bolstad er direktør i Arkivverket. Hun sa at Lappekodisillen er en basis for samiske rettigheter innen juss. Men at den har vært lagret langt unna samene de 270 årene etter at det ble signert. Først var den i København i nesten 100 år. Deretter til Akershus slott i Norge. Så ble den lagret på Stortinget, før den endte hos riksarkivet i Oslo.

Nå er det altså på plass i Kautokeino.

– Kodisillen er hjemme nå. Vi mener at samiske kilder har det best i et samisk miljø og i en samisk kontekst, sa Bolstad.

Gry Haugsbakken er statssekretær. Hun ga fra seg dokumentet på vegne av Norge. Det ble gitt til sametingspresident Aili Keskitalo.

Haugsbakken hadde med en hilsen fra kulturminister Anette Trettebergstuen. Det var nemlig hun som først skulle gi fra seg dokumentet. Men hun måtte bli i Oslo som følge av møter på Stortinget, og arbeid i regjeringen.

– Hun er veldig lei seg for at hun ikke kunne komme hit i dag, sa Haugsbakken.

Sametingspresidenten var svært glad da hun tok imot dokumentet.

– Lappekodisillen var en anerkjennelse av samer. Av at vi er ett folk, som lever i flere stater, og driver med reindrift på tvers av grensa, sa Keskitalo. Hun mener det blir gjentatt når samene selv får dokumentet.

Dette var også noe av det siste hun gjør som sametingspresident. Onsdag skal Sametinget ha et møte og fordele ansvar for de neste fire årene. Da skal Silje Karine Muotka ta over som sametingspresident.

– Det er en stor dag for meg. Det er stort når den siste jobben som sametingspresident er å ta imot Lappekodisillen, sa hun.

Siste utgave

På forsiden nå