Drapene i Kongsberg har fått mange til å undre. Hvordan kunne noen gjøre noe sånt? Hvordan kunne det gå så galt?
Flere stiller spørsmål om det psykiske helsevernet i Norge. Kunne noe hindret angrepet? Hadde dette skjedd om han hadde fått hjelp?
37 år gamle Espen Andersen Bråthen er siktet og varetektsfengslet. Politiet mener psykisk sykdom er årsaken til drapene. Nå skal Bråthens psykiske helse vurderes
Men det er ikke første gangen han blir undersøkt på denne måten. Også i starten av 2020 fikk han en rettspsykiatrisk undersøkelse. Årsaken var en mindre alvorlig straffesak.
Saken ble senere henlagt. Men politiet vil ikke si hva den dreide seg om. De kan heller ikke avsløre hva undersøkelsen viste, ifølge avisa Aftenposten.
Allerede i 2015 ble politiet varslet om mannen. Varselet ble sendt til Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Tre år senere ba PST helsevesenet om å følge opp mannen. De mente at han var alvorlig psykisk syk. Det mener de fortsatt.
Mange lurer nå på hva slags oppfølging han fikk av helsevesenet etter dette.
Når noen trenger psykisk helsehjelp i Norge, skal de kunne få hjelp. Likevel er det ikke alle som får den hjelpen de trenger. Noen sliter uten at noen oppdager det. Andre får avslag når de ber om hjelp.
Noe av utfordringen er at det mangler tilbud, ifølge Tove Gundersen. Hun er generalsekretær i Rådet for psykisk helse.
– Norge mangler tilgjengelig helsetjenester. Folk får altfor ofte ikke hjelp når de trenger det. Hver fjerde person som ble henvist til spesialhelsetjenesten i 2020 ble avvist, sier Gundersen til Klar Tale.
Èn av fire voksne fikk i 2020 nei da en lege ville sende dem videre til spesialister på psykisk helse. Gundersen mener det er for mange.
– Det vi vet, er at mellom 30 til 50 prosent av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet. De aller fleste blir friske eller får symptomer som blir borte, sier Gundersen.
Likevel er det viktig å få hjelp. Hjelp kan hindre at problemene blir verre og vanskelig å fjerne. Hjelp kan også hindre at det blir så ille at noen blir farlige for seg selv eller andre.
Ingvild Kjerkol er helseminister i den nye regjeringen. Tidligere i oktober var hun med i debattprogrammet Dagsnytt 18. Der snakket hun om psykisk helse med utgangspunkt i det som skjedde på Kongsberg.
– Helsetjenesten er ikke god nok for de alvorlig psykisk syke som kan være farlige. Det er klart at vi har mye ugjort i helsetjenesten som skal fange opp disse, sier Kjerkol.
Regjeringen lover at det skal bli bedre psykisk helsehjelp i Norge. Det har Arbeiderpartiet og Senterpartiet lovet i sin regjeringsplattform.
---
Kort om saken
- Flere som sliter psykisk opplever å ikke få hjelp.
- Noe av årsaken er at det er for lite plass i det psykiske helsevernet.
- Nå lover regjeringen å styrke den psykiske helsehjelpen i Norge.
---