Rundt halvparten av befolkningen i Norge får psykiske problemer i løpet av livet. Det kan skje med mennesker i alle aldre, ifølge Helsedirektoratet.

Psykiske problemer kan være helt vanlig. Det kan være noe folk får som følge av sorg eller hendelser i livet. Det kalles en psykisk lidelse om problemene får følger for dagliglivet.

Det kan være mange ulike ting som blir vanskelig, ifølge Sveinung Dybvig i organisasjonen Mental helse.

– Du klarer ikke å gjøre jobben din eller skolearbeid. Du klarer ikke være sammen med andre mennesker. Du får ikke sove. Du har angst. Du spiser ikke eller spiser for mye. Du ruser deg for å fungere. Du føler deg forfulgt, ser eller hører ting som ingen andre opplever, sier han til Klar Tale.

Det er ikke alltid disse tegnene er noe å bekymre seg for. Men hvis du ser at noen har en eller flere av dem, kan det være lurt å spørre personen om hvordan den har det.

– Da kan du for eksempel si at du opplever at personen har forandret seg og at du er bekymret for at noe er galt. Spør om det er noe dere skal prate om eller om det er noe du kan gjøre for å hjelpe, sier Dybvig.

Noen vil gjerne snakke om problemene de kjenner på. Andre vil skjule dem. Noen føler på skam. Og noen vet ikke selv at de sliter.

Er du bekymret, har du mulighet til å hjelpe. For hjelp kan hindre at problemene blir større og vare lenge.

Hvis du ikke tør eller vil ta kontakt med personen, kan du sende en bekymringsmelding. Det kan du gjøre til fastlege eller legevakt. Legevakten har ansvar hvis du ikke vet hvem den har som fått fastlege. Du kan også kontakte helsesykepleier på skolen om det gjelder en elev.

Bekymringsmeldingen skal vurderes av Distrikt-psykiatrisk senter (DPS) eller legevakt. Der blir det bestemt om personen skal inviteres til en samtale. Det kan også bli bestemt at personen skal få besøk av helsepersonell hjemme.

Hvor ille bør det være før du sender en bekymring?

– Hvis personen ikke klarer å ta vare på seg selv eller har upassende oppførsel som vedkommende senere vil angre på. Eksempler kan være truende oppførsel, at de løper nakne rundt i byen eller truer med å skade seg selv eller andre, sier Dybvig.

DPS kan også gi hjelp med tvang, hvis det er nødvendig.

– Noen ganger kan helsetjenesten vurdere personer som så alvorlig syke at de kan være farlige for seg selv eller andre rundt seg. Spesialist-helsetjenesten kan da tvinge dem til å få psykisk helsehjelp, sier Le Hang Duong i Helsedirektoratet.

Hvis du er redd for at denne personen kan skade seg selv eller andre skal du ringe 113 eller politi. Hvis personen er åpenbart syk, men ikke til akutt fare for seg selv eller andre, kan du ringe legevakten.

I tillegg finnes det flere hjelpetelefoner. Du kan blant annet ringe Kirkens SOS eller Mental helse. Da får du hjelp til hva du bør gjøre.

Helsetjenesten er ansvarlig for å gi nødvendig helsehjelp til de som sliter med psykiske lidelser. Det gjelder også for blant annet politiet. Politiet har plikt til å hjelpe eller skaffe hjelp til personer de er i kontakt med som ikke kan ta vare på seg selv.

Det finnes også tilbud til familie og pårørende til personer som sliter. For det kan være vanskelig å se at noen du er glad i sliter.

---

Hit kan du ringe om du er bekymret for noen

• Mental Helse: 116 123
• Kirkens SOS: 22 40 00 40
• Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse: 22 49 19 22
• Legevakten: 116 117

---