Norge

Radek bor alene i Norge

Norge er avhengig av arbeidskraften til polske Radoslaw Pilarczyk. Men det koster å bo langt borte fra familien.

Har du gått mye i Oslos gater, har du kanskje gått forbi Radoslaw Lukasz Pilarczyk. Byen er hans arbeidsplass. Han frakter bygge-materialer rundt i hovedstaden. Pilarczyk kaller seg selv Radek. Han er en av tusenvis som bygger Oslo.

Han vokste opp i Polen. Da han var 19 år gammel, møtte han en jente på studiene som han forelsket seg i. Tre år senere var de gift.

Men livet var vanskelig i Polen. De slet med å betale regningene. Økonomien i landet var dårlig. Radek ble enig med kona om å prøve å flytte utenlands. Hun ble igjen i Polen sammen med barna deres.

Radek kom til Norge for å jobbe, som tusenvis av andre polakker. Det finnes ingen større innvandrer-gruppe i landet vårt.

Først prøvde han å jobbe i Danmark noen år. Så fikk han tilbud om jobb i Norge.

– Jeg kom til Norge fordi jeg ville skape et bedre liv for min familie. For kona mi, barna mine og for meg selv, sier han.

Mye har hendt siden den gang. Han har fått seg leilighet, lært norsk og blitt god i jobben sin. Han har også hatt utfordringer. Han bor her alene. Familien er hjemme i Polen.

Å bo i et nytt land krever mye. Radek måtte plutselig bli kjent med en ny kultur og et nytt språk. Han satt timevis på norskkurs etter fulle arbeidsdager. Siden han er fra et land i Den europeiske union (EU), måtte han også betale for skolen selv. I dag snakker han godt norsk.

– For meg var det veldig viktig å lære norsk. Vi er i Norge, vi jobber i Norge. Da må vi bruke norsk språk, sier han.

Radek er et eksempel på en suksess-historie. Han har blitt godt vant med å bo her, etter 11 år i landet. Han er fornøyd med jobben, selv om den er krevende. Han er glad i snakke språket, selv om det er vanskelig. For ham er det viktig at nordmenn har et godt inntrykk av polakker.

– Jeg føler meg hjemme her. Jeg er takknemlig for alt Norge har gitt meg. Mye har endret seg i hjemlandet mitt, sier han.

(Saken fortsetter under bildet)

Bildet er av en mann i reflekterende arbeidsantrekk. Han har på hjelm, og er omgitt av maskiner og gjerder i en gate i Oslo.

Radek er også pappa. I fjor opplevde han det verste en far kan oppleve.

Det føltes som en vanlig lørdag i oktober da faren hans ringte. Sønnen til Radek hadde havnet i en bilulykke. Han var død.

– Jeg trodde ikke at det kunne være mulig. Jeg trodde ikke på det, sier Radek stille.

Men det var sant. Siden har mye vært vanskelig for Radek og familien.

– Det har vært grusomt. Helt grusomt, sier han.

Han har fått god støtte fra venner og jobb i Norge. Han har fått tilbud om sykemelding. Han har fått tilbud om profesjonell hjelp. Han har takket nei til begge deler.

– Hverken sykemelding, psykolog eller piller kan fjerne smerten. Den vil jeg alltid ha, sier han.

I tillegg er familien hans fortsatt hjemme i Polen, mens han bor i Norge. Han snakker stadig med dem over internett. Men det er ikke det samme som å møtes. Radek håper de kan komme til Norge når hans andre sønn er ferdig på skolen. Det har de også lyst til, hvis det er mulig.

– Jeg håper ting kan bli bedre. Og jeg har tro på at de kan det. Vi må være sterke sammen, sier han.

Radek sier at jobben får ham til å tenke på noe annet. Etter jobb pleier han å trene.

– Jeg kan ikke bare sitte hjemme. Jeg må tenke framover nå, sier han.

Krzysztof Orleanski er formann i foreningen «Polonia i Trondheim». Han har mye erfaring med polske arbeids-innvandrere.

– Polakker er flinke og dyktige arbeidere. De er viktige for Norge, sier han.

Han sier mange ofte synes det kan være ensomt å bo i Norge, på flere måter.

– Mange polakker føler seg ikke norske. De har bakgrunnen og familien sin i Polen. Mange snakker dårlig norsk. Da er det ikke så enkelt, sier Orleanski til Klar Tale.

Han tror mange polakker føler seg utenfor i det norske samfunnet.

– Mange av dem vet ikke hvordan de skal tilpasse seg her. De føler seg ikke integrert. De vet ikke hvordan de kan bli det. Mange av dem er her fordi fordi de trenger det. De gleder seg til å reise hjem igjen, sier han.

For Radek er det ikke slik. Han liker seg her. Han vil bo i Norge til han blir gammel. I jula fikk han tid sammen med familien i Polen. Da snakket de igjen om hvordan framtiden skal bli.

– Vi får se. Kanskje jeg kan bo i Norge med familien min en dag. Med kona mi og sønnen min, sier han.

---

Kort og klart

Alene i Norge

  • Radek er fra Polen og jobber i Norge.
  • Familien hans er i Polen.
  • Han føler seg hjemme i Norge, men har hatt det vanskelig.

---