Lille Murat våknet av bombene i Kyiv

En liten familie på tre stiger ut av en bil på en stor parkeringsplass i Viken. Et stappfullt bærenett fra en tysk matvare-kjede er alt de har med seg. Vi er utenfor Nasjonalt ankomstsenter i Råde. Familien har nettopp reist hit fra Tyskland. Før det var de innom Polen på sin lange reise fra Kyiv i Ukraina.

En frivillig fra Røde Kors rekker et oransje leke-helikopter til lille Murat. Ansiktet hans lyser opp. Treåringen flyr helikopteret rundt i lufta. Damen gir ham både fargeblyanter og to kjærligheter på pinne.

Torsdag denne uka var det én måned siden Russland invaderte Ukraina. Siden da har minst 9.000 flyktninger fra Ukraina kommet til Norge, ifølge Politiets utlendingsenhet. Mange av dem er innom senteret i Råde. Her kan de registrere seg og søke asyl i Norge.

For nøyaktig fire uker siden våknet Murat klokka fem om morgenen.

– Han sa «mamma, hører du?», forteller mamma Anna Uruch til Klar Tale.

Lydene han hørte, var drønnene fra russernes angrep. Familien bodde like utenfor hovedstaden Kyiv.

– Jeg kunne ikke tro det, jeg var i sjokk. Men etterpå så jeg på TV at flere byer var bombet, sier Uruch.

Fem dager senere dro de mot grensa til Polen. De fleste menn mellom 18 år og 60 år må bli i Ukraina for å kjempe mot russerne. Men ektemannen til Uruch er fra Tyrkia.

– Han ville dra i krigen. Men han er tyrkisk og ikke så ung lenger. Så militæret sa nei, forteller Uruch.

Alle vennene hennes har flyktet, sier hun. Moren har reist til en annen region. Søsteren hennes er i Tyskland.

– Jeg har ringt mange folk i Ukraina som ikke svarer meg, sier Uruch.

Hun er fortsatt i sjokk over det som har skjedd med hjemlandet.

– Huset mitt ble ikke bombet. Men mange mennesker døde. Jeg har alltid bodd i Ukraina. Jeg er glad i landet mitt. Nå sover jeg ikke om natten, forteller hun.

Familien på tre dro først videre fra Polen til Tyskland. Men der var det så mange flyktninger.

– Statsministeren sa at de ikke har bolig til alle. Mannen min leste på Facebook at nordmenn er veldig lik folk fra Ukraina. Så jeg sa «ok, da drar vi».

Hjemme i Ukraina hadde ektemannen en liten taxi-bedrift med seks drosjer. Nå er bilene helt ødelagt. Uruch jobbet som logoped. Hun hjalp mennesker som trengte hjelp til å lære å snakke. Blant andre barn med spesielle behov og folk som har hatt hjerneslag. Uruch håper Norge kan få bruk for det hun kan. Gjennom en kollega kjenner hun til Sunnaas sykehus utenfor Oslo.

– Jeg vil snakke med dem. Jeg ønsker å jobbe med å hjelpe folk med problemer. Det er en veldig fin jobb, sier Uruch.

Men først håper hun å få sove godt igjen.

– Og jeg ønsker at sønnen min skal ha det godt, sier hun.

Familien går mot inngangen til ankomst-senteret. En vakt åpner den store gitterporten. Lille Murat løper inn. Så følger foreldrene etter for å søke asyl i Norge.