Norge

Rapport viser at tiltak mot korona fikk store følger for barn og unge

Det ble sagt at barn og unge skulle bli mest mulig skånet for strenge regler mot koronasmitte. Slik ble det ikke, sier Korona-kommisjonen.

Barn og unge har måttet leve med strenge tiltak mot korona. Det mener korona-kommisjonen.

– Myndighetene har ikke klart å skjerme barn og unge så godt som de hadde et mål om. Det skriver kommisjonen i en ny rapport.

For barn og unge fikk tiltak mot smitte større følger enn selve smitten, står det i rapporten.

– Det er forskjell på hva du går glipp av på ett år når du er 16 og når du er 45, skriver de.

Blant annet tok det lang tid før de som jobber med barn ble prioritert i køen for vaksinering. Folk som jobber i barnehage og skole ble flyttet fram i køen fra juni 2021. Da hadde det vært tema i flere måneder.

Kommisjonen mener at tidlig vaksinering kunne ført til en mer normal hverdag for mange barn og unge. De mener også at det kunne vært rett å prioritere vaksiner til barn og unge.

For mange elever ble det store følger av å ha skole hjemmefra. Det ble ofte sagt at dette ville være ekstra ille for “sårbare elever”. Men det ble sagt lite om hvor mange det var.

Ifølge kommisjonen kan det ha vært «minst 20 prosent» av alle barn og unge i Norge. Det er minst 223.722 barn. I tillegg kan det ha blitt flere under pandemien. Årsaken er at flere familier har slitt, og at det kan ha påvirket barna.

Det skal ha vært stor forskjell på hvor godt tilbud sårbare elever fikk. I rapporten står det at alle elever måtte følge digital undervisning, også de som møtte opp fysisk på skolen. Dermed ble det ingen ekstra oppfølging av sårbare elever. Andre steder ble disse fulgt bedre opp.

Det ble gjort en undersøkelse blant foreldrene til flere av de sårbare elevene. Før pandemien var det 10 prosent som var «lite fornøyd» med tilbudet. Det er omtrent like mange som etter pandemien. Men under pandemien var det 37 prosent som svarte det samme.

Ifølge lærere har det vært særlig krevende å følge opp noen barn under pandemien. Det er særlig nevnt barn med andre språk enn norsk, og som er med på «innførings-tilbud». Der skal de lære norsk muntlig og skriftlig.

Noen av disse elevene måtte vente med å starte i vanlige klasser. Årsaken var at de lærte for lite eller sluttet å lære mer norsk når de fikk for dårlig oppfølging.

Kommisjonen skriver også om bekymring for andre elever. Blant annet for de med behov for spesial-undervisning. En årsak til det, er at det tok langt tid for mange å få spesial-undervisning.

11 prosent av foreldrene har sagt at det tok tre uker eller mer å få det etter gjenåpningen. 21 prosent sa at det ikke var noe tilbud om det i det hele tatt.

Ifølge kommisjonen kan ensomhet og isolasjon være ekstra tungt for mange unge. Det kan ha ført til at flere har fått psykisk plager som følge av pandemien.

Siste utgave

På forsiden nå