– Skal bønder fortsette å lage mat, trenger vi et langt mer i inntekt, sier Bjørn Gimming. Han er leder for Norges Bondelag. Han leverte et krav fra norske bønder til regjeringen onsdag. Det gjorde han sammen med Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Kravet er første del av årets jordbruks-oppgjør. Det skal avgjøre hva norske bønder skal tjene.
Gimming sier at kravet er høyt fordi det er en alvorlig økonomisk situasjon i norsk landbruk. Det er et større behov for å lage mat i Norge, men det er en fare for at det vil bli laget mindre, mener han.
– Dette kravet er det som må til for å kompensere for ekstra store kostnader, gi bonden mer i inntekt og bidra til matsikkerhet, sier Gimming.
I fjor var kravet på 2,1 milliarder kroner. I 2019 var det på 1,9 milliarder kroner.
De to siste årene har det blitt mye dyrere å drive en gård. 2,4 milliarder kroner er ment å dekke opp for økte kostnader i 2021 og resten av 2022. Noe av årsaken er at strøm koster mer, men det er også andre varer og tjenester som koster mer. Gimming sier også at krigen i Ukraina bidrar til mer kostnader.
Han mener en del av oppgjøret bør bli betalt som en egen ordning. Den bør dekke de høye kostnadene på gjødsel. Dette er helt nødvendig for å sikre årets matproduksjon, ifølge Gimming.
Viil Søyland skal lede forhandlingene for staten. Hun tror det vil bli krevende å bli enige i år. Tallene er mer usikre enn de pleier, ifølge henne.
– Vi står i en ekstraordinær situasjon. Både nasjonalt og internasjonalt. Vi har to år bak oss som har vært alt annet enn normale. Det er vanskelig å forutse hvordan kostnader og inntekter vil utvikle seg over tid, sier Søyland.
Hun sier det gjør at det blir vanskelig å finne fram til hva som er rett tilbud fra staten. Det må ta hensyn til blant annet budsjett og prisen på mat.
Gimming mener krigen i Ukraina har vist at Norge må få en bedre matvareberedskap. Da må bønder fortsette med jobben, og unge må ha lyst til å ta over gårdene.