Norge

Barn mistet undervisning de hadde krav på

Mange barn er avhengig av spesiell hjelp for å lære å lese og regne. Under korona-pandemien måtte de klare seg uten.

Et barn som strever, kan ha rett på spesial-undervisning. Det er viktig dersom de lærer for lite med vanlig undervisning.

Men så kom korona-viruset og skolene stengte. Trinnene åpnet gradvis igjen etter omtrent 1,5 måned. Skolene måtte siden følge strenge regler for å unngå smitte. Av og til måtte skoler stenge.

Barn mistet timer med spesial-undervisning. Noen måtte vente lenge for å få undervisningen tilbake. De ventet tre uker eller mer etter at skolene åpnet igjen. To av ti sa de ikke fikk tilbudet igjen i det hele tatt da skolene gjenåpnet.

Dette står i en ny rapport. Den handler om hvordan myndighetene håndterte korona.

– Det er veldig alvorlig at elever mister opplæring. Det er alvorlig for den det gjelder, sier Caroline Solem til Klar Tale. Solem er general-sekretær i organisasjonen Dysleksi Norge. De jobber for folk som har vansker med lesing og skriving. Eller matematikk og språk.

Flere med dysleksi får spesial-undervisning. Men ikke alle har behov for det.

– Jeg er spent på hva myndighetene vil gjøre nå, sier Solem.

Dysleksi Norge har fått noen tilbakemeldinger. Noen sier de har fått bra opplæring, andre sier de har fått dårlig opplæring. Der er store forskjeller, ifølge Solem.

Barn og unge får ikke spesial-undervisning automatisk. Eksperter kan vurdere hva barnet trenger for å lære. Skolen fatter et vedtak.

Mange var bekymret for sårbare barn under korona. De finnes lite informasjon om hva disse barna ble tilbudt. Skoler fulgte dem opp ulikt, ifølge rapporten. Noen skoler trodde barna kun skulle være sosiale. Ikke få full undervisning.

Én av tre elever med spesial-undervisning fikk færre timer enn planlagt. Det var etter at skolene åpnet igjen. Også dem som trengte spesiell hjelp med språk, fikk færre timer.

Dessuten fikk elever færre timer med lærer. De fikk flere timer med assistent i stedet.

For få timer med lærer har vært et problem i spesial-undervisning fra før, også. Det sier Solem.

Hun er usikker på hvilke følger for lite spesial-undervisning kan få fram i tid. Lesing og skriving er viktig å lære godt. En elev som sliter med dette, må få hjelp tidlig. Uten hjelp kan eleven også slite med andre fag. Selv om eleven i utgangspunktet ville klart fagene bra. Historie, for eksempel, sier hun.

– Hva bør myndighetene gjøre for dem som har mistet spesial-undervisning?

– Kvaliteten på opplæringen må være høy, sier hun.

Og vurderingen eksperter gjør av elever som sliter, må være grundige og tydelige. Dette har noe å bety for hvilken undervisning eleven får videre, sier hun.

– Det er viktig at det går bra i alle ledd, sier Solem.

Hjemmeskole under korona var likevel bra for noen. Det kan være fordi all undervisning var digital. Da er det enklere å bruke hjelpemidler. Det kan også være fordi noen fikk veldig mye støtte hjemmefra. Mer enn de fikk på skolen, sier Solem.

Guri Melby var kunnskapsminister under korona-pandemien. Tiltakene ble til tider for strenge for barn og unge, sier hun. Det skriver nyhetsbyrået NTB.

– Vi gikk på jobb hver dag med et mål om å skjerme barn og unge. Men vi greide det ikke for alle til enhver tid, sier Melby.







Siste utgave

På forsiden nå