Russlands angrep på Ukraina har ført til at mange må flykte. Norge måtte jobbe veldig mye for å kunne ta imot folk på flukt fra Ukraina.
Har dette ført til at andre flyktninger må vente lenger?
– Vi har mye oppmerksomhet på andre flyktninger. Det sier Wenche Fone. Hun jobber for Utlendingsdirektoratet (UDI).
Fone sier at de klarer å ta vare på alle flyktningene som kommer. Selv om det har blitt mer travelt med folk på flukt fra Ukraina.
Norge forventet 5.000 flyktninger før krigen. Nå har de planlagt for at det kommer 45.000 til sammen.
Det er vanskelig å vite hvor mange som kommer, men Frode Forfang tror det er bra å ha en liten buffer. Det betyr at de planlegger for flere enn det egentlig kommer. Forfang er sjef for UDI.
Mesteparten av de som kommer til Norge nå er fra Ukraina. Likevel fortsetter det å komme folk fra Syria, Etiopia, Eritrea eller Afghanistan.
– Vi ser også at det kommer noen fra Colombia og Venezuela, sier Fone.
Hun sier at de alltid kan være bedre forberedt, men at de klarer seg bra.
– Vi ser at det er lange køer, men det er vanskelig å si hvor lenge det varer, sier Fone.
Hun sier også at de er vant til at de noen ganger har veldig mye å gjøre. Mens andre ganger mindre.
– Vår jobb er uforutsigbar, så vi er veldig vant til store svingninger. Derfor jobber vi mye med å skape flyt, sier hun.
Fone nevner senteret for ankomst på Råde som et godt eksempel.
– Da er vi trygge på at mange kommer på samme sted, slik at de ikke blir flyttet fra sted til sted, sier hun.
Mye av årsaken til at ting kan ta tid er å finne ut hvem som faktisk søker om opphold.
– En stor utfordring i asylarbeidet generelt er å finne ut av identitet. Mange har lite papirer på hvem de er, men det gjelder ikke ukrainere, sier hun.
Fone sier det har vært enklere med folk fra Ukraina.
– De har som regel hatt med seg pass. Men da har vi også brukt pass som har gått ut på dato som identifikasjon, sier hun.
Når du søker asyl til Norge må du gjennom flere ting. En av dem er et veldig langt intervju. Hver enkelt kan måtte bruke 48 timer på et intervju.
Intervjuet handler om å finne ut hvem de er, ifølge Fone.
– Det holder ikke å si at du er fra Etiopia, sier hun.
UDI må vite om folk kommer til Norge kun for å få seg jobb. Eller om de kommer for at de rett og slett ikke kan bo der de kommer fra. Sistnevnte er en årsak til at du kan få asyl. Mens førstnevnte ikke er det.
Det finnes også en egen gruppe fra justisdepartementet. Deres jobb er å reise rundt på informasjons-reiser. Det betyr at de skal finne informasjon som kan gjøre intervjuet lettere for begge parter. Både UDI og den som søker asyl.
– Det er et ganske komplisert system, sier Fone.
Fone er fornøyd med det de klarer å levere. Hun sier at 87 prosent av de som søker asyl i Norge får opphold. Det er mye høyere enn resten av Europa.
– Vi jobber veldig mye med informasjon om hva som skal til for å få asyl i Norge, sier hun.
---
Kort om saken
- Mange flykter fortsatt fra Ukraina.
- Wenche Fone hos UDI sier at de fortsatt får hjulpet andre flyktninger.
---