Norge

Mange innvandrere vil ha mer oversatt informasjon

Oversatt info om korona og sms’er var en bra ting, ifølge en ny rapport. Der er flere innvandrere spurt om pandemien.

Det har vært stor forskjell på hvor mange som ble syke med korona i ulike grupper. Slik var det også med smitte. Det var en større andel av begge deler i ulike grupper innvandrere, ifølge tall fra Folkehelse-instituttet (FHI). Det har myndighetene ønsket å finne ut av årsaken til. Derfor har de bedt om en rapport.

51 innvandrere i Norge har fått si hvor lett det har vært å følge med på råd og regler under pandemien. Og på hvor lett det har vært å følge disse. De 51 personene er fra åtte ulike land. Disse er Litauen, Polen, Pakistan, Tyrkia, Syria, Somalia, Vietnam og India.

Rapporten ble klar onsdag. Da ble den gitt til helseminister Ingvild Kjerkol.

Klar Tale har fått lese rapporten før hun fikk den. Det gjør at vi kan dele flere av svarene med deg så raskt. Denne saken er publisert på samme tid som Kjerkol fikk rapporten.

Det har vært bra å få oversatt informasjon, sier flere av de som har svart i rapporten. Det å få vite det de trenger på morsmålet er nyttig. For det er flere som kan ha bodd lenge i Norge, uten at de dermed er svært gode i norsk.

Det er også flere som sier at de heller tar imot informasjon enn å lete det opp selv. Noen får hjelp av familie eller venner. Andre sier de får vite om ting på sosiale medier. Det skjer gjerne i grupper for folk som kommer fra samme land som seg selv.

Men for mange kan dette ha ført til at informasjon er oversatt feil, eller at en feil forståelse kan bli delt videre. Dette var særlig et problem når regler og råd ble endret, men også hvis de var uklare. I sosiale medier ble det også spredt falsk informasjon om blant annet vaksiner.

Det er likevel få som sa de fant informasjon rett fra myndighetene. De fleste ville ha informasjonen via noen andre, blant annet fra venner, sosiale medier og andre medier.

Det er særlig en form for informasjon mange likte fra myndighetene. Det var filmer med kort og klar informasjon om hva de burde gjøre. Særlig når den var oversatt til deres eget språk.

Flere sa de heller ville ha regler enn råd. Det gjorde særlig folk som kom fra land der det er strenge regler generelt. For det var flere av de som var usikre på hva de skulle gjøre med råd, når de var usikre på følgene av å bryte rådene.

Myndighetene får flere klare råd i rapporten. Et av disse er at det må bli satset videre på helsenorge.no. For det er en nettside mange av de spurte kjente. Det var færre som kjente igjen hvem FHI og Helsedirektoratet var.

Det bør også bli brukt enkelt språk i korte setninger. Fremmedord er også noe myndighetene bør unngå. For flere av disse gjorde det vanskelig å forstå. Også for de med god kunnskap i norsk.

For mange var det vanskelig å forstå nøyaktig hva de ble bedt om. For uklart språk førte til at det for eksempel var vanskelig å forstå hva som skiller karantene og isolasjon.

For flere var det også uklart hva som ble ment med «andre». Det gjorde at andre bare var ukjente folk. Det var noe annet enn folk du var i familie med. Det er for mange naturlig å samle familien i kriser. Da kan for mange personer bli samlet om det er uklart hvem som er familie og hvem som er andre.

Under pandemien ble det sendt ut mange sms fra myndighetene. Flere av de som har svart i rapporten sier det er viktig at det virker som at avsenderen er opptatt av at du har du bra. Det kan gjøre det lettere å lytte til rådene du får.