Regjeringen vil levere tilbake NH90-helikoptrene. De krever også å få tilbake penger som er betalt til nå. Det er totalt 5 milliarder kroner.
Bjørn Arild Gram er forsvarsminister. Han ba i februar om råd på hva som burde bli gjort med maritime helikoptre til Forsvaret. Gram ville ha en helt ny vurdering av saken.
Fredag morgen sier han at de vil levere tilbake helikoptrene NH90. Gram sier det er undersøkt om det er mulig å få noen reell nytte med NH90 ved å gjøre noe fra Forsvarets side. Men svaret var negativt, sier han.
Det har vært mye trøbbel med NH90-helikoptrene. De ble først bestilt i 2001, og Norge skulle da kjøpe 14 stykk. Disse skulle bli delt mellom Kystvakten og norske fregatter.
De første helikoptrene skulle bli levert i 2005. Norge skulle ha fått de siste i løpet av 2008. Men slik ble det aldri. I 2018 hadde Forsvaret bare fått 8 av 14 helikoptre. 6 av disse kunne bare bli brukt til treningen. Ved slutten av 2021 var bare 13 av 14 levert.
– Planen er blitt endret flere ganger. Den siste planen tilsa at vi skulle ha fått alle 14 helikoptrene i en ferdig utgave til 2022. Halvveis inn i året har vi bare fått 8 som er klare, sier Gro Jære. Hun er direktør i Forsvars-materiell. Jære var også med på pressekonferansen med Gram.
Helikoptrene er brukt mye mindre enn det som var planen. De har nemlig et større behov for vedlikehold enn det noen trodde. Forsvaret har sagt Kystforsvaret er svekket som følge av problemet.
Ifølge Jære er det 40 ganger så mange tekniske feil på helikoptrene som bruken skulle tilsi. Det har ført til at de har vært mer på verksted enn i lufta. Deler av året er det bare ett som er i bruk, og i perioder har alle helikoptrene stått på bakken.
En annen følge av at det har tatt lang tid å få helikoptrene, er at teknologien blir gammel. Norge kjøpte noen systemer som skulle bli brukt sammen med NH90, men noen av disse blir ikke lenger laget.
– Konsekvensen er at vi i dag har færre helikoptre enn vi skulle hatt. De vi har, flyr for lite. Flere av dem mangler viktig utstyr. I tillegg har vi ingen plan fra leverandøren som vi har tillit til at vil løse problemene. Da ender vi dessverre i en situasjon der det å si opp kontrakten blir det eneste forsvarlige alternativet, sier Jære.