Regjeringen har innført nye krav for å kunne stemme på Svalbard. Alle må ha bodd i en norsk kommune på fastlandet først. Det gjelder også for å være valgbar til lokalstyret.
– Tilknytning til fastlandet bidrar. De som forvalter samfunnet skal ha forståelse av svalbardpolitikken, sier Emilie Enger Mehl i en pressemelding fra regjeringen. Mehl er justis- og beredskapsminister.
Karina Bernlow er fra Danmark. Men hun har bodd 11 år på Svalbard. Hun synes det er feil at mange nå mister stemmeretten.
– Alle vi som bor her har selvsagt tilknytning til Norge, selv om vi ikke har norsk pass, sier Bernlow.
Hun bor på Svalbard sammen med mannen sin. De har tre barn. Hun forteller at barna hennes har dansk pass. Men de har aldri bodd i Danmark. De snakker norsk. Går på norsk skole. Lærer norsk historie. De er helt integrert, akkurat som de fleste andre innbyggerne i Longyearbyen, sier hun.
– Jeg har venner som nå mister muligheten til å ha innflytelse lokalt. Selv om de har bodd her i 20 og 30 år.
Bernlow forteller at avgjørelsen allerede har hatt påvirkning på innbyggerne. Hun sier at ordet «utlending» fikk en ny betydning. Folk begynte å tenke på hudfarge og på nasjonalitet, sier hun. Bernlow sier at før det har alle vært likestilte. Nå mister Bernlow noe av lysten til å bidra lokalt.
Hun sier at hun og andre hun kjenner føler på mye frustrasjon. Vi føler på maktesløshet, sorg og vrede, sier hun. Hun mener hun har god kjennskap til politikken på Svalbard etter å ha bodd der i 11 år.
– Vi bor ikke her for å oppleve et kort eventyr. Vi bor her fordi vi ønsker det og trives i Arktis. Dette er våre liv.