Alle i Norge kan si nesten hva de vil. Grunnloven paragraf 100 beskytter denne rettigheten. Men hvordan står det til med ytringsfriheten i Norge? En gruppe har jobbet med dette i to og et halvt år. Mandag 15. august gir de resultatet til regjeringen.

Klar Tale spør en rekke personer hva ytringsfrihet betyr for dem.

Navn: Arshad Jamil

Alder: 47 år

Yrke: Sivilingeniør og gründer. Han er også styremedlem i Islamic Cultural Centre Norway (ICC-moskeen) og Muslimsk Dialognettverk (MDN)

– Ytringsfrihet er de svakes rett til å si hva de mener. Det er slik jeg ser det, sier Arshad Jamil.

De sterkeste og mektigste får sagt det de vil, uansett, mener han. Mens andre slipper sjeldnere til. Som for eksempel de undertrykte. Eller de som er en del av en minoritet.

– Jeg sov dårlig den ene natta. Mye på grunn av det som folk skrev.

—  Arshad Jamil

Nylig brukte han ytringsfriheten sin. Avisa Aftenposten intervjuet ham. Saken handlet om at en moské skal bekjempe homofobi blant enkelte i det muslimske miljøet. Noe Jamil synes er viktig. Moskeene må ta tak i vanskelige temaer, også noe så konkret som hat mot homofile, mener han.

På internett fyrte folk løs med sure kommentarer. Ofte rettet mot muslimer og deres tro. Og påstander om at de prøver å få penger fra staten.

– Jeg sov dårlig den ene natta. Mye på grunn av det som folk skrev. Barna mine leste dette. Jeg brukte mye tid med dem, sier han ærlig.

Det er dessverre fortsatt altfor mye hets mot muslimer, sier han. Å ytre seg har en pris. Det krever at folk er modige.

Jamil synes ytringsfrihet er kjempefint personlig. Men han er mindre opptatt av å ytre sin egen mening. Han ser helst at andres meninger blir hørt.

Norge er et godt land å være i, mener han. Men det er vanskelig å si ting som bryter med det politisk korrekte. Det som folk flest mener. Akkurat det er skummelt, sier han.

Han kommer med et eksempel. Flere hetset vanlige russere etter at Russland invaderte Ukraina. De som tok russere i forsvar, risikerte selv hets. Fordi det ble tolket som en støtte til krigen og presidenten. De fleste i Norge er sterkt imot krigen. Det er politisk korrekt å støtte ukrainere, ikke russere.

Statsminister Jonas Gahr Støre sa klart ifra om dårlig behandling av russere: Sånn kan vi ikke ha det i Norge.

Det er viktig at han gjorde, mener Jamil.

Han ønsker at de med makt også tar muslimer i forsvar. Helt vanlige muslimer i hverdagen. Ikke bare når det skjer store ting, som skytingen mot moskeen i Bærum.

– Da skal det jo bare mangle, sier han.

Folk må føle seg som likeverdige medlemmer av samfunnet. Da tror han det er lettere å bruke ytringsfriheten sin for alle og tåle hetsen. De blir bedre rustet mot det som kommer av kommentarer, sier Jamil.

[ Hever stemmen sin for dem som ikke kan ]

---

Fakta: Ytringsfrihet

• Ytringsfrihet er en grunnleggende rettighet i Norge.
• Hvordan står det til med ytringsfriheten? En ny rapport gir oss svaret mandag 15. august.
• Det må bli lettere å si det som er politisk ukorrekt, mener Arshad Jamil.

---