Norge

Mener at ytringsfriheten har særlig tre utfordringer

Ytringsfrihet i Norge: Masud Gharahkhani er født i Iran og vokst opp i Norge. – Jeg vet at frihet og demokrati ikke er noe vi kan ta for gitt.

Alle i Norge kan si nesten hva de vil. Grunnloven paragraf 100 beskytter denne rettigheten. Men hvordan står det til med ytringsfriheten i Norge? En gruppe har jobbet med dette i to og et halvt år. Mandag 15. august gir de resultatet til regjeringen.

Klar Tale spør en rekke personer hva ytringsfrihet betyr for dem. De har svart muntlig eller i epost.

Navn: Masud Gharahkhani

Alder: 39 år gammel

Yrke: Politiker. Er på Stortinget for Arbeiderpartiet og Norges stortingspresident.

Vi trenger ytringsfrihet i demokratiet vårt, mener Masud Gharahkhani. Han er president på Stortinget.

Norge kan kalle seg et godt demokrati. Vi gjør det bra i kåringer i verden. Mye på grunn av vår ytringsfrihet og at pressen er fri, mener han.

– Alle stemmer skal kunne bringes til torgs, sier han.

– Alle har et ansvar for å si fra.

—  Masud Gharahkhani

– Jeg har med meg en bagasje. Jeg er født i et land med mislykka revolusjon, krig og mangel på frihet og demokrati. Men jeg er vokst opp i verdens beste demokrati – i mitt land Norge. Jeg vet at frihet og demokrati ikke er noe vi kan ta for gitt. Vi må alltid passe på ytringsfriheten, sier han.

Gharahkhani bruker den som politiker og ellers. Han er med i debatter, møter og valgkamp.

– Og så skriver jeg innlegg i avisene, eller blir intervjuet.

– Skjer det at du lar være å bruke din rett til å ytre deg?

– Nei.

Presidenten mener det går bra med ytringsfriheten i Norge. Den er godt beskyttet av Grunnloven. Og avtaler om menneske-rettigheter, sier han.

– Dessuten har vi mange som passer godt på ytringsfriheten. Mediene, jurister, advokater og organisasjoner. Og for eksempel Norges institusjon for menneske-rettigheter.

Men ytringsfriheten har noen utfordringer, også. Særlig tre ting, mener han.

1. Noen bruker ytringsfriheten til å si ting som ugreit.

– Jeg tenker på diskriminering, rasisme, hets og hat.

Som samfunn må vi hele tiden bli enige. Hvor går grensa? Hva er ulovlig? Den grensa flytter seg over tid, sier han.

– Det er viktig å passe på at den ligger på riktig sted.

2. Manglende trygghet. Folk skal tørre å si det de mener. Selv om andre er uenige. Ytringsfriheten skal beskytte retten til å si meningene sine, sier han.

– Da må det også være trygt å gjøre det. Ingen kan kreve å få si hva de vil uten å bli motsagt. Men alle kan kreve å si hva de vil uten å bli plaget, mobbet eller straffet for det.

3. Falske nyheter, hatefulle ytringer og hets. Det er en stor utfordring i mange land, mener han. Og konspirasjons-teorier.

– Tenk at det går så langt at mennesker velger å storme Kongressen, Vestens demokratiske symbol.

Gharahkhani snakker om kaoset etter valget i USA.

Lovene våre beskytter ytringsfriheten bra nok, synes han.

– Jeg tror det viktigste er at vi klarer å sørge for at det føles trygt å bruke ytringsfriheten, sier han.

Ingen skal få plage andre. Det er viktig å oppføre seg i debatter. Også i vennegjengen eller på jobb.

– Alle har et ansvar for å si fra, sier han.

---

Fakta: Ytringsfrihet i Norge

  • Hvordan går det med ytringsfriheten i Norge? En kommisjon gir oss svaret 15. august.
  • Grunnloven beskytter folks rett til å si det de mener.
  • Ytringsfriheten har det bra, mener stortings-presidenten.

---



Siste utgave

På forsiden nå