Her vokter unge menn og kvinner grensa døgnet rundt

Soldatene gjør en viktig oppgave for norsk forsvar og politi. Spesielt nå. De siste ukene har Norge passet ekstra på.

Årsaken er at mange russere flykter fra Russland. De er redd for å bli en del av Ukraina-krigen.

[ Russere er livredde for å bli sendt i krigen ]

Her passer de på grensa. Soldatene som er der kan pågripe, gi bøter og passe på at alle holder seg til grenselovene. Men de er også soldater som passer på grensa mellom et Nato-land og Russland.

[ Derfor er Nato så viktig ]

Grensa fra Russland til Norge er på 197,7 kilometer lang. Den blir passet på av unge vernepliktige fra militæret. De kan gå lange perioder uten å se et befal.

For å følge med på grensa trenger de et utkikkstårn. Der bytter de på å være. Det bor fire og fire av ganger hver måned i tårnene. Og de følger med 24 timer i døgnet, hver dag i året. Andre beveger seg mellom ulike koier og hytter langs grensa.

Ansvaret deres er både å være politi, men også soldat.

– Det er et stort ansvar. Det sier Magnus Vorren. Han er lagleder for gruppa på fire soldater. De er nå på Vardefjell, der Norge også har et utkikkstårn.

Der har Vorren vært de siste tre ukene. Sammen med han er Emma Fazlagic, Mattis Solli og Torjus Lindefjell.

Jarfjord grensestasjon har 100 soldater, 20 personer som jobber der og 10 hunder. De har ansvaret for rundt halvparten av grensa til Russland. Pasvik grensestasjon er den andre halvdelen.

Soldatene som er der ser etter aktivitet, eller spor av aktivitet. Om de ser noe sender de melding til leiren. Og henter flere soldater for å gå langs grensa.

De gjør hele tiden to jobber. Og kaller det grønt og blått oppdrag. Grønt er for militæret, mens blått er for politiet.

– Du må hele tiden skru på en bryter. En for grønt oppdrag og en for blått, sier Mads Vigre. Han er lagfører.

Vigre sier de har mye ansvar.

– De kan gå lang tid uten å møte et befal. Det krever selvstendighet, sier han.

Når soldatene er såpass alene, er det viktig med sikkerhet. Det speides både etter bjørn og gaupe. De sier også fra om det kan være vanskelig å kjøre enkelte steder som følge av is.

– Vi er ganske alene her ute, sier Magnus Hald Vorren. Han er også lagfører.

Sammen med ham er det en ansvarlig for sambandet, en sanitetssoldat og en nestkommanderende. De fire bruker mye tid sammen. Og sover på skift. Det betyr at noen alltid følger med på grensa.

De har stort sett fritt innsyn til Russland.

– Landskapet er helt likt der, sier Mikkel Solheim Gulliksen. Han er menig.

– Det er rart å tenke på hvor stor forskjell det er på å være født her i Norge. Og bare der borte ved vannet der, sier Vorren.

Vigre sier han merker en endring etter at Russland angrep Ukraina. Etter at naboen vår gjorde noe sånt, som han sier.

– De vernepliktige som kommer inn, er mer usikre på dette. Vi ser de er nervøse. Det jobber vi med, sier Vigre.

Han sier de er klare hvis situasjonen blir verre. For eksempel om grensa blir stengt og desperate russere forsøker å komme seg til Norge.

– Vi må hele tiden følge med og være klare for at det kan skje noe. Som at det kommer en hel haug med russere som vil slippe unna krigen, sier han.

Selv om soldatene har våpen, er det ikke sånn at de vil tvinge russere tilbake over grensa. De vil bli fraktet til politiet som behandler en eventuell søknad om asyl.

Ukraina-krigen diskuteres ofte blant soldatene. De sier de leser nyheter for å følge med. De snakker også om at russere blir sendt til krigen uten bra nok utstyr. Og sier det er sprøtt å se på.

Samtidig speider de over grensa til Russland. På andre siden er den russiske grensevakta. Men de ser ikke like mye inn til Norge, sier soldatene.

– Russerne ser også inn mot Russland. Den beste norske grensevakta er russisk, sier Gulliksen.

---

Kort om saken

• Unge menn og kvinner passer på Norges grense over til Russland.
• Her følger de med 24 timer hvert døgn.
• De er fire personer som er der hele tiden. Og de sover på skift.

---