– Jeg har alltid vært opptatt av klær, og jeg har mye, sier gründer Rebecca Bjørk. 29-åringen er fullt klar over at interessen for klær skader klimaet. Inne på kontoret hennes i Oslo står en hvit lenestol. Den ble til overs etter et oppdrag.

– Alt her i bygningen er gjenbruk, sier Bjørk om interiøret i det kreative miljøet. Hun driver både med eventer, podkast og markedsføring. Men også styling og klær.

Nå skal vi snakke om klær. Og at vi kjøper altfor mye og i for dårlig kvalitet. Hver eneste av oss kaster 23 kilo tekstiler i året, ifølge organisasjonen Framtiden i våre hender.

Jeg er lite opptatt av merker. Men jeg er bevisst på hvor klærne kommer fra.

—  Kleselsker Rebecca Bjørk

Samtidig bruker bransjen kjemikalier, vann og energi for å lage klær. Gensere, jakke og bukser reiser langt før det havner i klesskapet ditt. Ofte helt fra Asia. Alt dette gjør klesbransjen til en stor synder. Den er med på å gjøre verden farlig varm. Men bransjen lager klær fordi vi kjøper dem.

– Da jeg var yngre kjøpte jeg nye klær ofte, sier Bjørk. Hun stakk gjerne innom butikkene hver helg.

De siste årene har hun forandret seg. Hun planlegger mer og er mye mer bevisst, sier hun. Etter jobbing i utlandet, så hun med egne øyner alt av klær som ble til overs. Og hun vet det ender som søppel.

– Når vi styler for noen, leier vi ofte klær. Det skjer også at vi bruker klær vi eier, sier hun.

Bjørk handler også langt sjeldnere enn før. Én gang i måneden, kanskje to. Hun kan også låne klær av venner til ulike anledninger.

Nå har hun mye klær i skapet og trenger lite. Det gir henne muligheten til å variere og sette sammen. Gamle trender kommer ofte tilbake. Da slipper hun kjøpe nytt. Men hun er blitt mindre opptatt av trender og mer opptatt av stil.

– Feminin og fargerik, sier hun om egen stil. Men også litt rocka med skinnkjolen hun har på. Pensko står alltid på kontoret slik at hun er klar. Sko og jakker er kanskje noe av det hun er svakest for.

– Jeg kjøper ikke så dyre klær og er lite opptatt av merker. Men jeg er bevisst på hvor klærne kommer fra. Jeg kan gjerne kjøpe brukt og arve klær. Eller gå på skattejakt hjemme hos besteforeldre, sier hun.

En bluse er arvet fra mamma. Den har rosa ruter. Passe 1950-talls, men trolig fra 1980-årene. Dessuten syr hun om ting for at det skal fungere slik hun vil. En hvit bluse er blitt mer feminin med krage.

Bjørk har kanskje mye klær. Men hun sliter også med å kaste dem. Mengden klær bygger seg opp over tid. Og det kan av og til komme godt med.

– Jeg er den som alltid har en topp i veska, sier hun og smiler.

Nylig var bærekraft i klesindustrien tema i Oslo. Framtiden i våre hender hadde invitert inn.

– Klær og sko står for 8 prosent av verdens utslipp av klimagasser. Vi har i snitt 60 prosent flere klesplagg nå enn vi hadde for 15 år siden, sa leder Anja Bakken Riise.

Riise sa at vi betaler kunstig lave priser for klærne vi kjøper. Vi forbrukere har også fått noen vaner vi må endre, mener hun.

– Vi burde bli vant til at butikkhyllene er tommere enn de er i dag. Og det burde bli enklere å reparere klær, sa hun.

[ Kjøper du mye og billig? Her er noen tips til deg ]

---

Fakta: Klær og klima

• Måten vi lever på, skader jorda. Kloden vår blir varmere.
• Vi må ha klær, men vi kjøper for mye og for dårlig kvalitet.
• Kles-bransjen jobber for å bli mer miljøvennlig. De er blant dem som forurenser mye.

---