Tre år gamle Clara fra Ecuador forsvant brått en dag. Moren hennes lette og lette. Men da var Clara allerede på vei til Norge. Hun hadde fått navnet Camilla. Hun hadde blitt adoptert. Ulovlig.
Avisa VG har snakket med Camilla Austbø. Hun er nå 37 år gammel. Hele livet hennes er i Norge. Men det ble bygget på en løgn.
Austbø var ett av 13 barn fra Ecuador som kom til Norge. En advokat fra Ecuador ble siktet for kidnapping. VG avslørte at norske myndigheter visste om den ulovlige adopsjonen. De har vært kjent med saken siden 1989.
Austbø er ikke den eneste som kom til Norge ulovlig. Avisa Utrop intervjuet Priyangika Samanthie fra Sri Lanka i høst.
– Det var ikke en lovlig adopsjon. Det var en kidnappingssak, sa Samanthie til avisa.
Hvordan kunne disse barna bli adoptert ulovlig? Det skal nå granskes. Det melder Kjersti Toppe. Hun er barne- og familieminister.
Mer enn 20.000 barn er adoptert fra utlandet til Norge. Siden slutten av 60-tallet. Men de siste 10–15 årene har antallet falt betydelig.
– Det blir en ekstern gransking av adopsjonene. Det er nødvendig for å skape tillit, sier Toppe til VG.
Bufdir har allerede varslet at de skal starte en slik granskning. Det meldte de i en pressemelding i november. Bufdir er direktoratet for barn, ungdom og familie. Bufdir skal lede arbeidet med utvalget som Toppe varsler.
Utvalget vil gå gjennom historiske adopsjoner fra alle aktuelle land. Tilbake i tid og fram til i dag. De vil gå tilbake til 80-tallet. Kanskje også 70-tallet. De skal etter planen legge fram sine svar i 2024.
Gjennomgangen skal ta for seg alle trinnene i prosessen for å adoptere. Målet er avdekke om det er prosesser som er ulovlig i praksisen for å adoptere.
Verdens-organisasjonen FN har tatt stilling til ulovlige adopsjoner. De slapp en pressemelding i høst.
– Når ulovlige adopsjoner fra land skjer, blir ulike menneske-rettigheter brutt. Inkludert barns rett til å bevare identiteten sin, sa eksperter i en felles uttalelse.
– Konsekvensene for ofrenes liv og rettigheter kan være ødeleggende, la de til.