Norge

Mener rasisme rammer kvinner og menn forskjellig

Etter våren 2020 har flere forstått at vi må ta tak i rasisme, sier forfatter.

– Menn blir sammenliknet med dyr. De får dyrelyder ropt etter seg, sier Cora Alexa Døving. Hun er redaktør for en ny bok om rasisme i Norge. Døving er forsker ved Holocaustsenteret i Oslo.

Ideen til boka kom etter at Black Lives Matter-bevegelsen nådde Norge. Bevegelsen satte sitt preg på den offentlige debatten våren 2020.

– Jenter og kvinner blir i større grad møtt med avsky knyttet til utseende, sier Døving.

Døving mener at flere folk fikk høre historier om rasisme i Norge etter 2020. Det gjorde at folk snakket om rasisme på en helt ny måte, mener hun.

– Det kom en debatt om begreper utviklet i land som USA og England. Er de nyttige for å forstå rasisme i Norge?

Døving har spurt forskere om dette. Hun ville finne ut hva forskningen kan si om norsk rasisme.

– Det er begreper som kritisk raseteori, strukturell rasisme og hvite privilegier.

Døving har tidligere skrevet boka «Hva er rasisme». Den skrev hun sammen med Sindre Bangstad. Hun vil likevel ikke kalle seg rasismeforsker.

– Jeg har først og fremst forsket på antisemittisme og islamofobi de siste årene.

– Men jeg har deltatt i mange offentlige diskusjoner om temaet. Jeg har blitt møtt med sterk kritikk hver gang jeg har brukt ordet rasisme.

Men etter våren 2020 merket Døving en tydelig forandring. Folk forsto at vi måtte ta tak i rasisme, også her hjemme. Hun tror det er flere grunner til at det er vanskelig å snakke om.

– Vi har generelt vært lite villige til å ta et oppgjør med vår egen rasistiske historie. Som samer og tatere som har blitt fornorsket.

Folk flest har også knyttet rasisme til nynazister og grupper på ytre høyre, sier Døving.