«Jeg ble oppringt av mediene mens jeg var på Utøya. Jeg sa jeg ikke kunne snakke med dem fordi jeg måtte gjemme meg.»
Historien til Tore Remi Christensens er en av de som blir trukket fram. Utstillingen åpnet onsdag. Der skal du kunne se rollen mediene hadde de første agene etter terrorangrepet.
200 avisforsider av 125 ulike redaksjoner blir vist fram. Senteret skal svare på to spørsmål: Hvordan skal mediene dekke alvorlige hendelser? Hvordan tar vi hensyn til dem som står midt i det som skjer?
– Vi ønsker at folk skal sitte igjen med en større forståelse. Om hvor vanskelig og kaotisk dette var. Hvor overraskende det kom og at Norge ikke var klar for et sånt angrep. Det sier Lena Fahre til nyhetsbyrået NTB. Hun er direktør for utstillingen.
– Det var veldig mange vanskelige valg som måtte tas, sier hun.
Mange av avisforsidene kjenner du kanskje igjen? Her er noen av overskriftene:
«Mor og sønn i terrormareritt», «Tatt på massakrens øy», «Skjøt AP-toppens barn», «Tim svømte fra Utøya», «Dagen som forandret Norge», «En nasjonal tragedie», «Norge i sorg».
Fahre sier det er viktig å forstå hvilke valg som ble tatt.
– Målet er at vi skal kunne lære om hvordan mediene skal håndtere andre lignende situasjoner om det skulle skje igjen, sier hun.
Utstillingen ser på mediedekningen mellom 23. juli og 26. juli 2011. Den viser hvordan Norge ble påvirket av hendelsen. Og en presse som vil finne svar på hvorfor noe så ufattelig kunne skje.
– Vi har flere historier om mennesker som ble ringt mens de gjemte seg på Utøya. Og om medie-helikopteret som ble sendt ut for å filme og som mange trodde var redningen. Det sier Christina Marwold. Hun er utstillings-ansvarlig.
Du kan blant annet se en film om Line Nersnæs. Hun var ved regjerings-kvartalet da bomben smalt. Du får også se hvordan venner av Nersnæs ba henne om å advare moten mot å lese avisen. Der var det et bilde av en skadd og blodig Nernæs, med en tresplint gjennom hodet på forsiden.
– Vi vil vise hvor stort medietrykket var etter 22. juli, sier Marwold.
– Samtidig ble det gitt ut færre aviser den første uka. Det var ikke sånn at journalistene bare kunne begynne å jobbe med en gang. De trengte også å fordøye det som hadde skjedd, sier hun.
Utstillingen på 22. juli-senteret er midlertidig.
– 12 år etter terrorangrepet vil vi fortsette samtalen slik at vi aldri glemmer dem som ble drept eller berørt. Vi vil fortsette å vise det som et minne- og læringssenter, sier Fahre.
Fahre sier det er spesielt viktig å vise det til de som ikke har egne minner fra angrepet.
---
Kort om saken
- 22. juli-senteret har åpnet en ny utstilling.
- Den heter «Media 22.- 26. juli 2011».
- Den skal vise hva mediene gjorde etter terrorangrepet.
- Utstillingen er åpen fram til 14. april 2024.
---
(©NTB)