Norsk varehandel gir jobb til rundt 365.000 personer. Små og store butikker trenger julehandelen.
Samtidig har nordmenn dårligere råd. Noe flere bransjer i handelen merker, ifølge Jarle Hammerstad. Han jobber i organisasjonen Virke.
Ett eksempel er såkalte kapitalvarer. Dyre ting som varer over tid, som en sofa eller en TV. Folk tar seg ikke råd til dette i like stor grad.
Men mat og drikke må vi ha. Og forbruksvarer som klær og sko, ifølge Virke. Disse opplever ikke nordmenns dårlige råd på samme måte.
Før jul bruker vi som regel ekstra med penger. Både på gaver, mat og drikke.
– Julehandelen er høytid for butikkene, sier Hammerstad. Virke regner slutten av november som en del av julehandelen.
Spesielt lekebutikker kan glede seg over mye mer salg. Det samme kan gullsmeder og bokhandlere.
Virke tror hver og en av oss julehandler for 12.500 kroner i år.
– Vi skal fortsatt ha gaver og ekstra god mat og drikke til jul, sier Bernt Apeland i en pressemelding. Han er administrerende direktør.
Samtidig sier folk at de frivillig dropper julegavene. Mens andre frykter de ikke har råd.
Virke har likevel tro på mer handel i år. Vi handler for 27 prosent mer i denne juleperioden. Sammenlignet med resten av året i gjennomsnitt.
Hammerstad sier det er beinhard konkurranse om kundene i disse tider. Noen butikker har ikke råd til å være med på tilbudsdagen Black Friday, sier han.
Også den norske krona er svak. Noe som gjør varer fra utlandet ekstra dyre for butikker som kjøper dem inn. Bransjer som allerede sliter, kan slite enda mer.
– Må vi som handler, ta regninga?
– Butikkene vil jo helst unngå å gjøre varene dyrere, sier Hammerstad.
Handelen opplever tøffe tider. Det sier også Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).
Mange sliter med at de er for lite lønnsomme, melder nyhetsbyrået NTB.
