Hvordan går det med ukrainske flyktninger i Norge?

Krigen i Ukraina har rast for fullt i snart to år. Imens har tusenvis av ukrainere søkt trygghet i Norge. Over 70.000 har kommet hittil.

Men hvordan var det å komme til Norge? En ny rapport fra NIBR ved universitetet OsloMet skal gi svar.

Ukrainerne er på vei inn i samfunnet. Norge har gitt et hjem til nesten 65.000 personer i løpet av to år. De fleste er ukrainske.

Ukrainerne skal bli en del av samfunnet. Og de skal bruke offentlige tjenester.

– Et hovedfunn er at de er veldig fornøyde med hvordan de har blitt tatt imot i Norge. Norske myndigheter, lokale aktører og lokalsamfunn har gjort en veldig god jobb med å ta imot sårbare mennesker på flukt.

Det sier Vilde Hernes til Klar Tale. Hun er forsker ved NIBR og har ledet arbeidet med rapporten.

– De var fornøyde også i 2022. Men de som kommer nå, er enda mer fornøyde. Det viser at vi har gjort noe riktig.

Da krigen brøt ut, var situasjonen mer kaotisk. Den var uoversiktlig, sier Hernes. Mottak og registrering av flyktningene fungerer bedre nå enn det gjorde i starten.

Ukrainerne er også veldig fornøyd med barnehage og skole.

– Barnehage og skole topper tjenestene de er fornøyd med.

Det var flest kvinner og barn som kom til Norge i 2022. Det året da Russlands gikk til angrep. Og mange ønsket seg da tilbake til Ukraina. Slik er det ikke lenger, ifølge instituttet Fafo.

Nå er det flere barnløse familier og menn som kommer, skriver de.

Og flere enn tidligere ønsker å bli værende i Norge, ifølge NIBR.

– Det er mange flere nå enn i studien vi gjorde i 2022. Det er mye usikkerhet knyttet til hvor lenge krigen vil vare. Og hvor ødelagt Ukraina er når krigen er over. Det er kun 10 prosent som med sikkerhet sier de vil tilbake til Ukraina, sier Hernes.

Det er forskjell på hvem som ønsker å bli i Norge. Flere menn enn kvinner ønsker å bli.

– Det er flere menn som er kommet siden sist. Sjansen er større for at familier også ønsker å bli i Norge. Hvis partneren din eller barna dine er igjen i Ukraina, er sjansen større for at du ønsker å dra tilbake.

Flere yngre ønsker å bli i Norge enn eldre. Personer med barn i Norge ønsker også å bli.

Nå har ukrainere bodd enda lenger Norge enn ved forrige undersøkelse.

– Og da er sannsynligheten større for at de vil bli, sier Hernes.

Hun trekker også frem utfordringer. Myndighetene har antydet at ukrainere skal hjem til Ukraina – når krigen er slutt.

– Det er mye usikkerhet knyttet til dette. Det midlertidige er vanskelig både for ukrainerne og myndighetene. Politikerne skal lage politikk med midlertidig fokus. Men ingen vet hvor lenge krigen vil vare. Ukrainere skal planlegge for integrering og jobb. Med usikkerhet knyttet til om de får bli eller ikke. Kommunene må styrke tjenestene sine for å møte alle som kommer. Men tør de å ansette den nye legen og flere lærere, når de ikke vet hvor lenge de har bruk for dem?

Mange ønsker at barna skal få fullført skolen. De er redde for at barna skal havne mellom to stoler i de ulike skolesystemene.

Derfor er det flere barn som følger to skoleløp. Ett i Norge og ett digitalt i Ukraina.

– Dette er et funn som faktisk overrasket oss. Noen barn går på norsk skole på dagtid. Og følger ukrainsk skole på kveldstid. Vi så at noen gjorde det i 2022 også. Men vi hadde antatt at det ikke var slik lenger. Hva dette gjør med barnas tilknytning til Norge, og presset de opplever, er det ikke forsket på. Dette trenger vi mer kunnskap om, sier Hernes.