Tema

Fra mobbeoffer til Norges-mester

Anders Grizzly Fægri skulle aldri mer tenke på den vanskelige oppveksten. Så sa det stopp. Nå jobber han for å hjelpe andre.

– Jeg trodde, dypt inni sjela mi, at jeg ikke var verdt noe. Ingen ville noen gang elske meg. Jeg var ikke pen nok eller tynn nok. Slike tanker hadde jeg.

Det sier Anders Grizzly Fægri til Klar Tale. Han smiler vennlig under den brune skinnhatten. Mannen med det uvanlige mellomnavnet forteller åpent om hvordan årene som mobbeoffer har preget ham.

Årets elevundersøkelse viser at 10 prosent av norske elever blir utsatt for mobbing.

Fægri vet svært godt hva mobbing kan føre til. For ham startet marerittet allerede på barneskolen.

– Det er tilfeldig hvem du havner i klasse med, sier han.

De fleste er heldige og får seg nye venner. Andre kan være uheldige og falle utenfor. Slik var det for Fægri.

Han passet ikke inn. Han ble mobbet og utestengt.

Fægri er i dag voksen. Men årene som mobbeoffer har satt dype spor i ham.

– Jeg har brukt store deler av livet mitt på å finne ut hva som skjedde, sier han.

– Hva var det med meg, som gjorde at jeg ble utsatt for mobbing, spør han.

Svaret har han delvis selv.

– For det første begynte jeg tidlig å legge på meg. Jeg hadde et litt annet utseende enn de andre. Jeg ble mye mobbet fordi jeg spilte fløyte i korps. Det ble sett på som et jente-instrument. Og så likte jeg musikk ikke så mange andre likte. Og var veldig glad i rollespill, forteller han.

Fægri var også veldig følsom og sensitiv.

– Jeg ble veldig påvirket når ting skjedde med meg. Jeg hadde ikke noe filter når jeg reagerte. De som mobbet meg, fikk en umiddelbar tilfredsstillelse. Slo du meg, så fikk du en reaksjon, sier han.

Elevundersøkelsen sier at skolene ikke gjør nok for å hindre mobbing. Slik opplevde også Fægri det. Mobbingen varte gjennom barneskolen og ungdomsskolen.

– Det var aldri noen som tok tak i det. Jeg hadde ikke venner som turte å stille opp. Du skal være ganske tøff for å stå opp mot en gjeng med mobbere. Det ble heller ikke tatt tak i av de voksne. Enten så ville de det ikke, eller så så de det ikke.

Fægri ble etter hvert vant til mobbingen.

– Jeg skjønte ikke at dette var galt. Dette var min virkelighet. Jeg visste ikke om noen annen måte å ha det på. Når det varer i dager, uker, måneder og år. «Da er det kanskje sånn det er å vokse opp», tenkte jeg.

På videregående blir det bedre. Fægri havner i en klasse som aksepterer ham. Det blir trygt å gå på skolen.

– Da pakket jeg vekk årene på barneskolen og ungdomsskolen. Jeg skulle aldri mer se på det, sier han.

Og det skulle fungere en stund. Fægri turte å være seg selv. Og å dyrke interessene andre syntes var rare.

Årene går. Fægri blir eldre og tryggere på seg selv. I 2001 startet han med wrestling, som er en kampsport.

– Jeg har alltid likt wrestling. Det var nok en ting folk ikke skjønte at jeg kunne like. «Hva er så spennende med folk som later som om de slåss, liksom?».

Bildet viser Anders Grizzly Fægri som er konferansier for wrestling.

Men for Fægri er det spennende. På wrestling-matta får han slippe løs det han kaller «den indre bjørnen». Det er årsaken til at mellomnavnet hans i dag er Grizzly.

– Det å ha 300 mennesker rundt seg, som roper navnet ditt i takt. Og slagordet mitt «Tid for deng». Det er en stor følelse, som bygger meg veldig opp.

– Er grizzlyen et slags sinne du slipper ut?

– Nei, det er det ikke. Det er et slags andre meg. Med alle de positive sidene mine skrudd på maks. Den som tør å stå opp, tør å si fra, er stor og sterk.

Fægri ble etter hvert nysgjerrig på sumobryting. Også her kunne han være Grizzly. Her er det ingen som gjør narr av noen ekstra kilo på kroppen. Det er heller positivt.

Hans første møte med sporten var et Norges-mesterskap. Etter en kort introduksjon, sto han på matta for første gang. Det endte med bronsemedalje. Siden har han også klart å bli Norges-mester.

Bildet viser Anders Grizzly Fægri som konkurrerer i sumobryting.

Grizzlyen har vært viktig i hverdagen også. Kanskje som en slags flukt fra det vonde?

– Grizzly er en rustning jeg kan ta på meg. Jeg bruker det fortsatt hvis det er veldig tunge dager. Da går jeg i grizzly-modus. Da tar jeg på den rustningen og går ut døra.

For skyggene og mørket fra barndommen følger ham fortsatt.

– Jeg prøvde jo å legge lokk på det vonde, men det er ikke slik hodet fungerer. Det ligger der som en infeksjon, som blir større og større. Selv om jeg har flere gode ting i livet mitt. Kone, barn, venner, hobbyer og interesser som gir meg mye glede.

– Mobbingen har ført til at jeg alltid har vært en som går fryktelig langt for å tilfredsstille andre. Jeg har følt at jeg må bevise min plass i verden. At jeg er god nok. Det var aldri nok for meg å bare være Anders.

Det å alltid skulle bevise sin verdi hadde sin pris, forklarer han.

– Det sliter ut et menneske etter hvert, ikke sant.

Slitet førte Fægri inn i en dyp depresjon.

– Depresjonen har nok vart mye lenger enn jeg har visst selv, sier han.

Høsten 2019 sa det stopp. Legen ba Fægri ta tak i depresjonen. Han ble sykemeldt fra barnehage-jobben sin.

– Da gikk jeg ordentlig inn i depresjonen. I 35 år hadde jeg kjempet imot følelsene. Jeg havnet inni skyggen og mørket som jeg alltid hadde prøvd å skyve vekk. Jeg sov 15 til 16 timer i døgnet. Jeg klarte ikke å være noen ting for noen. Jeg har måttet prøve å bygge meg opp et nytt verdisystem. Prøve å finne ut av livet på nytt, på en måte.

Fægri har ikke vært på jobb siden han ble sykemeldt. Men han har startet sitt eget firma. Gjennom det snakker han til folk. Både til de som opplever mobbing, de som mobber og de som står og ser på. Om oppveksten, og hvordan den påvirker ham i dag. Og hvordan han kom seg videre til å bli Norges beste sumobryter.

– De som mobber, tenker ofte ikke over hvordan det faktisk påvirker folk. Mitt håp er å få folk til å tenke seg om. Før de kommer med de ekle kommentarene. Det de gjør kan få alvorlige konsekvenser. Mobbing kan ta livet av folk.

Fægri har også et viktig budskap til de som ser mobbing skje. Om å ta tak i det som er galt.

– Ofte trengs det ikke mer enn én person for å redde et liv.

Det Fægri deler i foredragene, er tøft å snakke om.

– Jeg er veldig sårbar i det jeg forteller om. Det å dele mine opplevelser, har ingen terapeutisk effekt på meg. Det er opplevelser jeg allerede har bearbeidet.

Målet er heller å være til hjelp. Og Fægris budskap består av syv enkle ord:

– Gå ut og vær fantastiske med hverandre.