Jordbruksoppgjøret er i gang. Det er årlige forhandlinger mellom norske bønder og staten.
De forhandler blant annet om tiltak som skal sikre at bøndene tjener penger.
Organisasjonene Norges Bondelag og Norsk bonde- og småbrukarlag forhandler for bøndene. De leverte sine krav til staten klokka 11 fredag.
Der krever de 3,9 milliarder kroner, eller 82.900 kroner per årsverk. Årsverk brukes om det arbeidet én arbeidstaker i full stilling gjør i løpet av et helt arbeidsår.
Tor Jacob Solberg er leder i Småbrukarlaget. Han sier kravet er «nøkternt». Han viste blant annet til at varer og tjenester koster mer enn før.
Stortinget vil at norske bønder skal produsere mer mat.
– Vi bønder tar gjerne oppdraget med å levere mer mat. Men det må være lønnsomt!
Det sa Bjørn Gimming da han snakket om kravet. Han er leder i Bondelaget.
Viil Søyland leder forhandlingene på vegne av staten. Hun synes kravet fra bøndene er svært høyt.
Kostnadene har roet seg generelt i samfunnet. Vi er over det verste, mener Søyland Hun ventet seg et mindre krav fra bøndene.
– På bakgrunn av dette er kravet jordbruket har lagt fram, svært høyt, sa Søyland.
Årets krav er det laveste siden 2021, ifølge kanalen NRK. Den gang var kravet fra bøndene på 2,1 milliarder kroner. I 2023 krevde bøndene 6,9 milliarder kroner. I 2022 var kravet på 11, 5 milliarder kroner.
Staten legger fram sitt tilbud til bøndene 6. mai. Partene har frist til 16. mai med å bli enige.