Tema

Nå henter folk fram de gamle kameraene

Du har kanskje sett det? På gata, på ferie eller på fest. Folk går rundt med gamle kameraer. Sånne med film i. Stine Hasla er en av dem.

Salget av analoge kameraer har nesten tatt slutt. Det skrev nettavisa digi.no for 20 år siden.

Folk ville heller ha kjappe, digitale kameraer. Med det fikk du bildene opp på skjermen med én gang. Nordmenn handlet kameraer for en milliard kroner dette året. Og nesten alle var digitale.

Men nå, 20 år senere, er saken en annen. Det analoge kameraet er tilbake. Unge mennesker går rundt med gamle kameraer rundt halsen. Så gamle at bestemor og bestefar kunne brukt de samme kameraene da de var unge. De fungerer annerledes. De trenger film, hver på 24 til 36 bilder. Og du får ikke sett bildene idet du har tatt dem. De må fremkalles.

Køene i fotobutikkene er lange. Der står forventningsfulle folk og venter på å se minnene fra ferien eller festen for første gang. Slik som i gamledager.

Det er stas at det er blitt slik igjen, synes Arnt Ove Jøsang. Han er sjef i fotobutikken Stavanger Foto.

– Engasjementet er stort. Mange børster støv av kameraene som ligger på loftet, sier han til Klar Tale.

Han har merket en voksende interesse blant folk de siste årene.

– Vi får inn mer film til fremkalling enn før. I løpet av en uke fremkaller vi rundt 300 til 400 ruller med film. Vi får også en del bestillinger på mer sjeldne typer film. Sort-hvitt, for eksempel. Det kan være typer som svært få bruker eller har hørt om, sier Jøsang.

Stine Hasla er en av dem som fotograferer på gamlemåten. Hun har vært interessert i foto så lenge hun kan huske.

– Mamma og pappa var gode til å dokumentere barndommen til meg og min søster, sier hun til Klar Tale.

Hasla og søsteren koste seg ofte med å bla i familiens fotoalbum. Etter hvert begynte hun selv å ta bilder. Da hun konfirmerte seg, fikk hun sitt første digitale kamera. Nå var hun selv fotograf.

– Alt og alle var verdige motiver. At resultatet ble kornete opplastninger på familiens stasjonære PC, var ingen skår i gleden, sier hun.

Bildet viser Stine Hasla.

18 år gammel kjøpte Hasla sitt første speilreflekskamera. Med det kunne hun ta proffe bilder, redigere og kose seg.

– Dette hadde jeg mye glede av gjennom tidlig tjueårene. Men etter hvert ble jeg lei av å ta «perfekte», polerte bilder, der resultatet kom på skjermen umiddelbart.

Som student var hun et halvt år i Nicaragua. Der gjorde hun en liten oppdagelse.

– Der ble jeg kjent med en fyr som knipset bilder med et lite, analogt kamera gjennom hele oppholdet.

Tilbake i Norge ble nærmere tjue ruller film fremkalt. Hasla fikk se minnene fra reisen sin for første gang.

– Og jeg elsket resultatet! sier hun.

Bildene var så ekte. Stemninga var en annen, forklarer hun.

– I tillegg var det en helt spesiell følelse å få et tilbakeblikk til minner jeg ikke en gang husket at han hadde knipset. Så lite og kjapt kameraet hans funket. I motsetning til det tunge speilrefleks-kameraet jeg drasset rundt på.

Hasla ble «bitt av basillen». Kort tid etter kjøpte hun seg et engangskamera.

– Og jeg ble greit skuffa over resultatet. Jeg betalte i dyre dommer for å fremkalle 36 bilder. De var uskarpe, og det så ut som de hadde vært på festival i to uker sammenhengende.

Å ta bilder på gamlemåten var altså ikke bare enkelt. Men Hasla ga ikke opp.

– Jeg skjønte at det var lurt å bruke litt penger på et analogt kamera. Det skulle vise seg å være et av de beste valgene jeg noensinne har tatt. For en glede! Og for en spenning! Du verden så langt man kommer med et kamera til rundt en tusenlapp.

Det å fotografere på gamlemåten, har banet mange veier for Hasla. I 2020 møtte hun kjæresten sin, Helena, for første gang på Tinder.

Det første de snakket om?

– Analog fotografering. At dette var drømmedama, var det ingen tvil om.

Bildet viser Stine Hasla og Kjæresten Helena Løkkeberg.

De to ble et par. Et par måneder senere bestemte de seg for å lage sitt eget fotofirma.

– Vi tar så mange av bildene som mulig analogt, forteller Hasla.

Og det er noe kundene deres ønsker seg. De vil gjerne ha bilder som tar litt lengre tid å få klare. Nettopp på grunn av stemninga i bildene.

– Jeg merker at interessen for det analoge stadig øker. Det er så fint å kunne glede andre med bilder det er verdt å vente litt på, sier hun.

De fleste som fotograferer på gamlemåten, er ganske unge, sier Arnt Ove Jøsang. Pluss/minus 25 år.

– Hvorfor er det akkurat denne gruppen som interesserer seg?

– Det er det nok flere grunner til. Jeg tror mange roer litt ned når de fotograferer analogt. Filmen koster penger, og på en rull har du kanskje bare 24 bilder. Da må du tenke deg om før du trykker på knappen.

– I tillegg opplever mange at bildene får litt sjel. Filmen gir et eget uttrykk til bildene. Det blir ikke så polert som i et digitalt kamera.