I 2024 er det gjort endringer i flere regler som gir mindre pengestøtte til flyktninger. Det skal gjøre at færre ukrainere velger å komme til Norge. Den siste endringen i reglene kom 1. oktober. Den gir nye krav for å ha rett på engangsstønad.
For å endre regler blir lovforslag sendt på høring. De som blir påvirket av endringene, skal få si meningen sin. Regjeringen.no skriver at vi har høringer fordi det er en demokratisk rett for alle å få være med å utforme offentlig politikk.
Høringer er altså en del av et demokrati som virker godt. Men fungerer demokratiet vårt så godt i praksis?
Departementet brukte for kort frist
I utredningsinstruksen står det hvordan en høring bør bli gjennomført. I denne er det råd om hvordan staten skal ta gode beslutninger. Det sier Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) til Klar Tale. DFØ har blant annet som jobb å følge opp at staten følger disse rådene.
En høring skal normalt ha en høringsfrist på tre måneder. Fristen skal ikke være kortere enn seks uker.
Men i virkeligheten er de ofte kortere enn anbefalt.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet satte en høringsfrist på bare to uker og seks dager for sitt forslag til lovendringer. Det er mye kortere enn kravet på seks uker.
Dette er mange kritiske til. Det kommer frem i svarene i høringen.
Norsk organisasjon for flyktninger og asylsøkere (NOAS) har svart. Det er en for dårlig begrunnelse at departementet ville legge frem et lovforslag våren 2024, sier de. Da kan korte frister bli brukt hver gang et departement vil få igjennom tiltak raskt, skriver NOAS.
Legeforeningen sier rett ut i sitt svar at fristen er for kort. De rekker ikke å gi et godt svar. De kaller den korte fristen useriøs. Derfor svarer de heller ikke på høringen, selv om de mener lovforslaget løfter vesentlige og komplekse spørsmål.
Foreningen har sagt ifra om for korte høringsfrister i mange år. De mener de korte fristene er demokratisk betenkelig.
DFØ sier generelt at staten skal følge de nevnte høringsfristene. Slik skal berørte parter kunne sette seg inn i saken og gi innspill.
Det er viktig for å ivareta demokratiske rettigheter når offentlig politikk blir til, skriver DFØ til Klar Tale.
Men har alle faktisk en demokratisk rett til å bli hørt? Når høringsfristene er mye kortere enn anbefalt?
DFØ sier at det skal mye til for å bruke en kortere frist enn anbefalt. Det må være gode grunner til å fravike dette. Er det snakk om viktige og omfattende tiltak, bør det bli satt en lang høringsfrist, skriver de.
DFØ sier de jevnlig sjekker hvor godt staten følger rådene i instruksen. De mener at staten kan bli flinkere på flere områder.
Ville rekke behandling i Stortinget
Som nevnt er det Arbeids- og inkluderingsdepartementet som har sendt høringen som hadde for kort frist. Klar Tale har spurt om de bevarer den demokratiske retten til å bli hørt ved å sette en så kort frist.
Legeforeningen kaller fristen useriøs. Vi har bedt departementet svare på dette. Deretter har vi spurt om hvorfor de mener en så kort frist er greit.
Departementet har sendt oss det de kaller et administrativt svar. Her forklarer det at det kom flere flyktninger fra Ukraina i siste halvdel av 2023. Derfor så regjeringen behovet for å handle raskt. Det ble satt i gang tiltak. De sier de ville rekke å behandle forslaget til ny lov i Stortinget våren 2024.
Derfor var en kort frist helt nødvendig, sier de til Klar Tale.
Siden de ikke svarte på Klar Tales konkrete spørsmål, har vi spurt på nytt om de mener de bevarer den demokratiske retten ved å sette en så kort frist.
Departementet svarer da at de er opptatt av å følge reglene for anbefalte frister. De vil også ta hensyn til prinsippene.
De sier at de i denne saken vurderte det som nødvendig med en kortere frist enn anbefalt. Nettopp for å rekke å få loven behandlet i Stortinget.
«Så kort frist settes kun i saker hvor regjeringen vurderer at det er helt nødvendig for å raskt få fremmet og behandlet forslag til lovendringer i Stortinget. Vi har ingen ytterligere kommentarer».