Blir du syk? Da kan du ha krav på ett år med full lønn. Slik er den norske sykelønnen.
Samtidig er nordmenn mer borte fra jobb på grunn av sykdom enn før. Ikke siden 2009 har sykefraværet vært så høyt.
Hva må til for å få ned sykefraværet? Det diskuterer organisasjonene NHO og LO.
NHO taler bedriftenes sak, mens LO kjemper for arbeidernes rettigheter. De diskuterer også med flere parter fra arbeidslivet. Hensikten er å lage en ny IA-avtale. Men partene strever med å bli enige om nettopp sykelønnen.
Hva er IA-avtalen?
IA står for inkluderende arbeidsliv. Målet med avtalen er at flere skal jobbe. Den skal sørge for et lavere sykefravær.
Avtalen ble først laget i 2001. Den har blitt fornyet fire ganger. Dagens avtale gjelder fra 2019 til 2024. Den fortsatte slik som den var i 2022.
Målet for avtalen er få ned sykefraværet med 10 prosent sammenlignet med 2018. Det skriver regjeringen. Avtalen gjelder for alle landets bedrifter med visse vilkår. Tidligere gjaldt avtalen bare bedrifter som hadde en avtale med Nav, ifølge FriFagbevegelse.
Norge har verdens høyeste sykefravær, ifølge Nav. I Sverige og i Danmark er de «friskere».
Vanskelig å bli enige
I Sverige har de en karensdag. Du må klare deg uten lønn første dag du er borte. Fra dag to får du 80 prosent sykepenger.
NHO i Norge vil blant annet diskutere om folk bør få 100 prosent lønn når de er syke.
NHO vil også diskutere karensdag. Bør vi gjøre som Sverige? Løsningen har likevel noen utfordringer. Blant annet blir det forskjeller mellom dem som kan ha hjemmekontor og ikke, skriver NHO.
NHO vil ikke skrive under på en ny IA-avtale, skriver avisa Aftenposten. Avtalen freder i praksis sykelønnen. NHO vil se på ulike modeller.
Arbeidsgiverne ønsker også å endre dagens ordning som gir full lønn i ett år, skriver NRK.
LO mener alle skal få full lønn under sykdom fra dag én. Det sier Steinar Krogstad til NRK. Han er nestleder i LO. Han mener endringer vil ramme kvinner og de med lav lønn hardest.
