Årets klimatoppmøte startet mandag. Norge og andre land må kutte i sine utslipp av klimagasser.
I fjor slapp Norge ut 46,6 millioner tonn klimagasser. Det er 2,3 millioner tonn mindre enn i 2022, og 9,2 prosent mindre enn utslippene i 1990. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå.
– Hvert tonn teller
Nedgangen i 2023 har flere årsaker. Blant annet elektrifisering av produksjonen av olje og gass. I tillegg kjører flere elbil, og det er mindre aktivitet i industrien. Det skriver Miljødirektoratet.
– Det er gledelig at tallene for utslipp gikk ned i 2023. Hvert tonn teller. Hver tidel vi bremser den globale oppvarmingen er viktig. Men det er ikke nok, og vi må gjøre mer.
Det sier Sigrun Gjerløw Aasland til Klar Tale. Hun er statssekretær i Klima- og miljødepartementet.
Norge er langt unna mål
For vi er langt unna målet vårt. Sammenlignet med 1990, skal Norge kutte utslippene sine med 55 prosent innen 2030. Det er Norges mål i Parisavtalen.
Hvorfor har utviklingen gått så sakte? Det er det flere årsaker til, sier Gunnar Eskeland til NTB. Han er professor i NHH.
Én årsak er at det generelt er veldig dyrt å kutte i utslipp i Norge. Norge kan ikke kutte utslipp i produksjonen av kraft, sier Eskeland. Det har andre land gjort.
Andre tiltak koster mer enn de smaker, sier Eskeland. Blant annet elbiler, elektriske ferger og elektrifisering av sokkelen.
Truls Gulowsen er leder i Naturvernforbundet. Han synes også at det er positivt at utslippene gikk ned i fjor.
Samtidig påpeker han at Norge har brukt 33 år på å kutte utslippene med 9 prosent. Norge må kutte 50 prosent av fjorårets utslipp innen 2030 for å komme i mål.
– Dette minner oss om at vi trenger større omstillinger av mange sektorer. Vi kan ikke fortsette å bygge motorveier som øker trafikken eller lete etter mer olje og gass, sier Gulowsen.
Norge har en støtteordning for klimatiltak i kommuner. Denne støtten ønsker regjeringen å kutte i. Det er ubegripelig, synes Gulowsen.
– Stortinget kan ikke akseptere et slikt tilbakeskritt. Det er også klart at CO2-avgiften for alle utslipp, også i petroleumssektoren, må økes betydelig. Mye mer enn det regjeringen legger opp til.
Regjeringen er tydelig på at vi skal nå våre klimamål, sier Sigrun Gjerløw Aasland.
– Vi har aldri hatt så mye klimapolitikk og så raske utslippsreduksjoner som nå, sier hun.
Utslippene har gått like mye ned i 2023 som i hele perioden fra 1990 til 2022, ifølge Aasland.
– Vi må fortsatt gjøre mye mer, men det er motiverende å se at klimapolitikken gir resultater. Vi skal skape jobber og kutte utslipp, sier hun.
