Utslippene av klimagasser må ned i verden. Får vi det til?
Noen steder er svaret ja. I EU var det 8 prosent mindre utslipp av klimagasser i 2023. Det er flere tiår siden tallene har vært så gode. Men det er mindre enn målene EU har satt seg. Det skriver NTB.
I verden totalt økte faktisk de globale utslippene med 1,1 prosent i fjor. Det viser tall fra International Energy Agency (IEA).
Fortsatt slipper mange land ut altfor mye klimagass. USA og Kina er to av dem. USA er det landets om har sluppet ut mer CO2 enn noe annet land i verden historisk sett. Det viser tall fra Our World in Data.
Skal vi unngå at jorda blir for varm, må utslippene ned. Noen steder går det heldigvis riktig vei. Og det er tiltak som er gjort, som har hjulpet.
Danmark gjør mest
Climate Change Performance Index (CCPI) følger med på og sammenligner landenes tiltak for klima. Deres tall viser at noen land gjør mer enn andre for å slippe ut mindre av de dårlige gassene. I rapporten for 2024 er det Danmark de mener gjør mest for klimaet. Danskenes bidrag for å hjelpe klimaet er høyt totalt sett.
Det holder likevel bare til en fjerdeplass i CCPIs rangering. Ingen land får første-, andre- og tredjeplass i deres rangering for 2024. Ingen land gjør nok for å forhindre farlige klimaendringer, skriver de.
Det Danmark har gjort riktig er innen fornybar energi og kutt av klimagassutslipp. De har brukt energi mer effektivt og gått mer over til fornybar energi siden 90-tallet. Det skriver Energistyrelsen i Danmark.
Flere land er 100 prosent fornybare
Nettopp fornybar energi er det flere land som er flinke på. Det er også her land bør satse for å nå klimamålene. Det mener de som har laget CCPI-rapporten nevnt over.
Sju land i verden får nå all sin strøm fra fornybare energikilder: Albania, Bhutan, Etiopia, Island, Nepal, Paraguay og Den demokratiske republikk Kongo. Det skrev Verdens økonomiske forum i sommer.
Karbonprising har virket
Hva med enkelte tiltak som er prøvd ut for å kutte i utslippene. Er det noen av disse som har gitt effekt? Ja, forklarer Thina Margrethe Saltvedt til Klar Tale. Hun er sjefanalytiker for bærekraft i Nordea. Hun sier en studie har sett nærmere på 1 500 tiltak innført i perioden 1998 til 2022.
Blant tiltakene som ifølge studien har hjulpet, er såkalt karbonprising, sier Saltvedt.
Karbonprising betyr ifølge snl at den som står for utslippene, må betale for dem. Karbonprising skal motivere til mindre utslipp. Saltvedt sier EUs kvotemarked er et eksempel på karbonprising som har fått ned utslippene.
– Hovedprinsippet er at det settes en grense for maks utslipp av CO2 per år, forklarer Saltvedt.
Så blir grensa for utslipp redusert. De som er med i systemet, kjøper og selger klimakvoter for å betale for sine utslipp, forklarer hun.
Utslippene skal ha gått ned med 29 prosent fra 2005 til 2018 i sektorer der EUs kvotemarked gjelder.
