Elever i femte klasse har blitt litt bedre i engelsk. Samtidig gjør de det litt dårligere i regning og lesing.
Det viser nye tall fra nasjonale prøver. I lesing er det færre femteklassinger på høyeste mestringsnivå. Flere er i kategorien som gjør det dårligst.
– Vi vet at barn bruker mindre tid på å lese nå enn før. Da er det dessverre ikke overraskende at ferdighetene går ned. Men det er det mulig å gjøre noe med.
Det sier Morten Rosenkvist. Han er direktør i Utdanningsdirektoratet (Udir).
Elever i åttende klasse gjør det også bedre i engelsk. Ferdighetene i regning har blitt dårligere. Ferdighetene i lesing ligger på samme nivå som i fjor, som var litt lavere enn i 2022.
Udir er opptatt av at skoler bruker resultatene fra prøvene. Slik kan de se hva elevene sliter med, og hvor det er spesielt viktig å ta tak.
Foreldre har også en viktig rolle for å utvikle barnas ferdigheter i lesing. Det å lese for barna, eller hjelpe dem med å finne lesestoff, påvirker ferdighetene, sier Rosenkvist.
Kari Nessa Nordtun er kunnskapsminister. Tallene bekrefter en utvikling vi har sett de siste ti årene. Det sier Nordtun til nyhetsbyrået NTB.
Resultatene viser at norsk skole må gjøre endringer, sier Nordtun. Undervisningen må bli mer praktisk. Det må bli bedre balanse mellom skjerm og bok. Elevene må få mer respekt for læreren, og det må være mer lek og mestring de første årene på skolen, sier hun.
[ Skjermbruk kan utfordre barn og unges konsentrasjon og læring ]
---
Dette viser årets nasjonale prøver
5. klasse
- Årets femteklassinger leser og regner litt dårligere. De er litt bedre i engelsk enn fjorårets femteklassinger.
- Guttene gjør det bedre enn jentene i regning og engelsk. I lesing er det motsatt.
- Kjønnsforskjellene er størst i regning.
8. klasse
- Årets åttendeklassinger er dårligere i regning enn fjorårets. Det er små endringer i ferdighetene i lesing og engelsk.
- Guttene er litt bedre enn jentene i regning. I lesing er det motsatt. Guttene og jentene er omtrent like gode i engelsk.
---