Norge

Må et klimavennlig liv være et kjipere liv?

Nordmenn har et høyt forbruk. Flere enn vi forbrukere må ta ansvar, mener forsker.

Spis mindre kjøtt. Dropp å kjøpe nye ting. Slutt å kjøre bil til jobb. Lista er lang over alt vi burde slutte med. Og vi vet det godt.

Mens vi hører på dette, fortsetter vi å leve som vi gjør, selv om vi vet at kloden blir varmere. Er det vits at jeg sykler til jobb, når millioner av folk i Kina og USA kjører bil? tenker du kanskje.

– Jo, det er vits at vi alle er med og gjør noe som føles meningsfylt, sier Harald Throne-Holst til Klar Tale. Han er forsker og jobber ved SIFO.

Men han er også klar på at flere enn norske forbrukere har ansvaret. Både næringslivet og politikerne har en jobb å gjøre. Denne uka startet klimatoppmøtet.

Det offentlige kan være en god kunde

Politikerne kan skape lover og regler. De kan premiere valg og kreve inn avgifter. Det offentlige kan også være et forbilde i sine valg. For eksempel ved innkjøp av varer og tjenester. Det skaper en større etterspørsel i seg selv, og derfor et større tilbud av varer og tjenester som er bedre for klima og miljø, ifølge forskeren.

Næringslivet selger sine varer og tjenester til deg og meg. Skal vi ville kjøpe og bruke det klimavennlige de tilbyr, må det være noe som er like bra eller helst bedre. Det må være noe «kulere» og «morsommere». De må altså tilby et attraktivt alternativ til varer og tjenester som er mindre klimavennlige, ifølge Throne-Holst.

Vi liker å ha ting rundt oss

Vi gjør allerede tiltak for klimaet. Kanskje uten å tenke så mye over det, tror forskeren. Vi sorterer søpla og skjønner at det er lurt å unngå å kaste mat, både av hensyn til økonomi og at det føles feil. Det påvirker ikke livet ditt noe særlig at du tenker deg om før mat går i søpla.

Nordmenn har et høyt forbruk. Vi forbruker langt mer enn de fleste andre i Europa, skriver Statistisk sentralbyrå. Blant annet kjøper vi mye klær og sko.

At vi mennesker liker å omgi oss med ting, er ikke nytt. Vi har bilder av barna på veggen og kjelleren full av det vi eier. Kan vi forbrukere gjøre noe her? Ja, mener forskeren. Du kan skaffe deg en oversikt over det du allerede har, for eksempel i klesskapet. Det kan hjelpe deg å ta et valg idet du står i butikken og skal kjøpe en vare.

Gir ting oss livskvalitet?

Daniel Sollien i Stavanger er en av dem som tar klimakampen i offentligheten. Han har blant annet tatt til orde for at vi må slutte med olje og gass. Men Sollien mener også at vi må se på måten vi lever på.

– Vi er alle vokst opp med en historie om at høyt forbruk gir høy livskvalitet. Dette kombinert med vår rikdom har ført til et veldig høyt materielt forbruk. Samtidig er vi blant dem som flyr mest, både innenlands og utenlands, sier han til Klar Tale.

Han har selv barn, og trekker frem et element fra deres liv:

– Jeg ser at alle lekene de har hatt oppgjennom tiden ikke har bidratt særlig til livskvaliteten. Lekene har stort sett ført til plager for oss voksne, sier Sollien.

Sollien sier at tall viser at nordmenn selv syns at de har det bra. Han viser til en rapport fra Our World in Data. Men det er mange negative elementer som blir klarere og klarere, mener han. Sollien nevner livsstilssykdommer, mange sykemeldte og unge som forteller at de strever psykisk. Så begår flere i Norge selvmord.

– Vi trenger andre mål på livskvalitet enn forbruk, sier Sollien.