I fjor var det 17 000 flere som ventet på helsehjelp enn i år. Det viser tall fra regjeringen.
Ventetiden har gått mest ned for rusbehandling. Det viser tall fra Folkehelseinstituttet (FHI).
Regjeringen synes det er bra at ventetidene har blitt kortere. Men ventetidene er i snitt fortsatt for lange. Det skriver regjeringen i en pressemelding.
– For første gang i 2024 ser vi at ventetiden er lavere for alle fagområder enn på samme tid i fjor.
Det sier Jan Christian Vestre. Han er helseminister.
Men arbeidet med å få ned ventetidene må styrkes, sier Vestre. Slik kan vi nå målene for neste år, sier han.
For enkelte fagområder har fått lengre ventetid. For somatikk (fysisk sykdom) har ventetiden økt med to dager. Nå er ventetiden på 82 dager.
Ventetiden på helsehjelp har i snitt økt med to døgn. Årsaken er at mange som venter på hjelp i lang tid, er med i statistikken. Det skriver nyhetsbyrået NTB. I tillegg til mer venting i somatikken. Det drar opp snittet, ifølge regjeringen.
Ventetiden for psykisk helsevern for voksne har gått ned med én dag. For barn har ventetiden gått ned med fire dager.
– Selv om det er noen positive trekk, kan vi ikke kan si oss fornøyde med utviklingen samlet sett. I Ventetidsløftet har vi satt oss et tydelig mål om å snu trenden innen utgangen av 2024, sier Vestre.
