Verden

Dette ble de enige om på klimatoppmøtet

Klimatoppmøtet er over. De fattige landene fikk mye mindre enn de hadde håpet på.

Klimatoppmøtet i Aserbajdsjan ble avsluttet natt til søndag. Da hadde rundt 200 land i FN blitt enige om en avtale.

Forhandlingene var harde. Avtalen kom etter et døgn på overtid.

Det største temaet på møtet var tiltak for klima i fattige land.

Rike land, som Norge, USA og EU, skal hjelpe fattigere land. Mange har lurt på hvor mye rike land skal betale.

Årets avtale sier at rike land skal bidra med minst 300 milliarder dollar i året fram til 2035. Det er mer enn 3 000 milliarder norske kroner. Dette skal hjelpe fattigere land med å bekjempe global oppvarming.

Det er langt mindre penger enn mange hadde håpet på.

Det ble også satt et mål om at hele verden skal jobbe mot 1 300 milliarder dollar i året.

Avtalen sier ikke hvor mye enkelte land skal gi.

– En fornærmelse

Avtalen har fått ulike reaksjoner. Nkiruka Maduekwe var misfornøyd. Hun deltok på møtet for Nigeria.

– Dette er en fornærmelse, sa hun, ifølge nyhetsbyrået NTB.

– Dette tar ikke på alvor den enorme utfordringen vi alle står overfor, sa Chandni Raina. Hun forhandlet for India i møtet.

FNs generalsekretær António Guterres var også skuffet. Han mener avtalen ikke går langt nok. Han hadde håpet på en mer ambisiøs avtale, sier han i en uttalelse.

Er glad for en løsning

Ursula von der Leyen er leder i EU-kommisjonen. Hun var mye mer fornøyd. Hun kalte avtalen for starten på en ny æra.

– EU vil fortsette å lede og fokusere på å støtte de mest sårbare, skrev von der Leyen på X.

Tore O. Sandvik er Norges klima- og miljøminister. Han er glad for at landene fant en løsning.

– Klimafinansiering er viktig og helt nødvendig. Vi har nå fått satt et mål på over 3 000 milliarder kroner årlig frem mot 2035. Dette vil gjøre at finansieringen øker. Norge bidrar tungt, og det skal vi fortsatt gjøre, sier Sandvik i en pressemelding.

Asbjørn Torvanger er ekspert på klimaforhandlingene. Han jobber ved Cicero senter for klimaforskning. Han hadde lave forventninger til møtet, sier han til kanalen NRK.

Torvanger nevner flere årsaker til det. Blant annet at andre ting har blitt viktig i Vesten. Som forsvar, energi og andre ting. I tillegg har Donald Trump og USA skapt mer usikkerhet. Torvanger mener derfor at resultatet er bedre enn forventet.