Norge

Når vold i hjemmet ender med drap

Flere kriminalsaker i 2024 har dreid seg som vold og drap i nære relasjoner.

Året er snart over. I løpet av 2024 har flere alvorlige saker handlet om vold og mishandling i nære relasjoner. Året startet med en drapsbølge. I januar var det ni drapssaker med til sammen 15 ofre.

I de fleste av sakene var den mistenkte gjerningspersonen nær offeret. Det var enten en partner, en eks eller et familiemedlem.

– 2024 hadde en skremmende start, sier Solveig Karin Bø Vatnar.

Hun har forsket på partnerdrap siden 2013.

Flere familiedrap

Tidligere i år var det flere drap i familier. Første nyttårsdag ble tre personer funnet døde. Politiet mener en 19-åring drepte moren, stefaren og seg selv med kniv.

I Skogbygda i Nes ble fire personer funnet drept i januar. En mann skjøt og drepte døtrene sine på 24 år og 30 år. Han drepte også barnebarnet på 11 måneder. Etter det tok han sitt eget liv, ifølge politiet.

Noen måneder senere ble en familie på fire funnet drept på Torpo i Ål. Politiet mistenker at familiefaren tok livet av kona, sønnen og datteren. Han tok også sitt eget liv.

Rahavy Varatharajan ble funnet skutt og drept i en bil. Hun ble funnet i Elverum i starten av året. En 32 år gammel mann var siktet for drapet. Varatharajan hadde hatt et kort forhold til mannen. Mannen er nå død.

Den samme uken ble Tina Milena Solberg drept. Hun ble drept av barnefaren til deres to barn. Barnas far erkjenner straffskyld.

Politiet fant en død kvinne i Gjerdrum i desember. En liten jente ble også funnet. Hun var hardt skadd. Jenta på tre år døde senere. En mann er siktet for drap og drapsforsøk. Mannen er den drepte kvinnens ektemann. Han er også far til barnet. Nå har politiet utvidet siktelsen til å gjelde drap på mor og datter.

Langvarig vold

I de fleste saker som handler om partnerdrap, har offeret vært utsatt for vold tidligere i forholdet. Personene har også ofte andre problemer i tillegg.

– Det kan være problemer med rus, økonomi, helse eller arbeidsliv. En kombinasjon ser ut til å øke risikoen for partnerdrap mest, sier Vatnar.

Mønstrene gjelder både for offeret og gjerningspersonen.

Høy terskel for å varsle

Sju av ti drapsofre har vært i kontakt med hjelpeapparatet før drapet. Det viser forskningen til Vatnar og kollegene. Det samme gjelder for åtte av ti gjerningspersoner.

Politiet har vært involvert i rundt seks av ti saker. Likevel fikk ingen informasjon om at noen var bekymret for partnerdrap. Verken fra privatpersoner eller profesjonelle.

– Noen etterlatte har fortalt at de er bekymret for partnervold og drap. De opplevde at alvoret ikke ble forstått ordentlig av politi og helsevesen, sier Vatnar.

Men Vatnar har funnet noe viktig i sin forskning. I saker som handler om partnervold, kan det hjelpe å sette inn tiltak. Da ender sakene sjeldnere opp med drap.

– Det gir håp, sier Vatnar.