Rentene har økt. Varer og tjenester har blitt dyrere. Dyrtiden påvirker lommeboka til alle sammen.
Bare halvparten av nordmenn følte seg økonomisk trygge i 2024, ifølge instituttet Sifo ved Oslo Met. Det er 15 prosent færre enn i 2021.
17 prosent sliter med å betale
Hele 17 prosent sliter eller er ille ute. Det er 7 prosent flere enn i 2021. Disse har ofte problemer med å betale og ingen sparepenger. De må kutte ned på forbruk og utgifter.
33 prosent er utsatte. Det betyr at de er sårbare for store, ekstra utgifter.
Det har ikke blitt flere som sliter enn i 2023, sier Krisztina Gyüre. Hun er forsker ved Sifo. Men det er mange flere som sliter nå enn før alt ble så mye dyrere.
Verst for de som hadde minst
Den økonomiske tryggheten er nå på samme nivå som i 2023.
– Det kan tyde på at statlige tiltak begynner å virke, sier Gyüre.
Hun nevner at satsene for pensjon, uføretrygd og sosialhjelp har økt. Blant disse gruppene har det blitt færre som sliter eller er ille ute. Men dette er små grupper i Sifos undersøkelse, sier Gyüre.
Mener tiltakene må styrkes
Tiltakene må styrkes, mener hun.
– Hvis ikke risikerer vi at økonomisk sårbare hushold blir fastlåst i en varig økonomisk utrygghet, sier hun.
Stigningen i priser går litt tregere nå enn i 2023, men er fortsatt kraftig. Styringsrenta skal trolig gradvis ned i 2025. Første kutt i renta kommer trolig i mars. Vi må likevel ikke undervurdere følgene av dyrtiden, sier forskeren.
– Vi vet at selv om styringsrenten blir satt ned, kommer ikke rentene til å bli like lave som før dyrtiden. Vi må trolig leve med høye priser og høye boligutgifter også framover.