I 1812 skjer en ulykke i Coupvray i Frankrike. Tre år gamle Louis Braille leker med en skarp syl. Den skarpe sylen treffer ham i høyre øye. Øyet punkterer. Kort tid senere får han problemer med venstre øye.
Fem år gammel er Braille helt blind. Han vet neppe at hans ulykke skal få positive følger for millioner av mennesker i årene etter.
Braille blir eldre. Foreldrene vil at han skal ta utdannelse, til tross for at han er blind. De lærer ham å lese. Faren hans hamrer stifter formet som bokstaver i treverk. Braille leser bokstavene med fingrene.
Senere blir han kjent med en type skrift som ble brukt av Napoleons hær. Også denne skriften leses med fingrene. Skriften ble utviklet for at soldatene skulle kunne lese i mørket.
Unge Braille får en idé. Han bestemmer seg for å jobbe videre med soldat-skriften. Han gjør den enklere.
16 år gammel har han funnet opp sitt eget alfabet. Punktskriften er født.
200 år har gått
200 år senere møter Klar Tale Mirnesa Balagic i Jessheim. Hun er takknemlig for Brailles arbeid. Balagic er født blind og bruker punktskrift hver eneste dag.
– Det er helt uunngåelig for meg, sier hun.
Balagic jobber som rådgiver i firmaet Uloba Independent Living.
– På jobb bruker jeg punktskrift hele tiden når jeg kommuniserer med folk.
Hun er også politiker for partiet Venstre, med fast plass i kommunestyret i Ullensaker.
– Jeg får tilsendt mellom 900 og 1 500 sider med sakspapirer hver måned. Da leser jeg veldig mye punkt. Jeg får med meg mye mer ved å lese selv, sier hun.
Punktskrift kan brukes på papir, men også på PC og telefon. Balagic har flere verktøy for å kunne lese selv. Hun bruker både datamaskin og telefon ved hjelp av en leselist. Med den kan hun se hva som står på skjermen - ved hjelp av fingrene.
Balagic viser hvordan det fungerer. Knøttsmå hvite prikker - eller punkter - spretter opp fra leselisten i ulike mønster. Balagic sveiper en finger over punktene. Hun leser høyt. Det går raskt.
Avhengig av leselist
Leselisten er hun helt avhengig av.
– Jeg får klaustrofobi uten leselist. Jeg bruker det hele tiden, både på jobb, i politikken og på fritiden.
Hun begynte å lære punktskrift allerede i barnehagen.
– Jeg lærte meg å lese samtidig som de andre. Jeg satt ikke for meg selv med et eget skriftsystem. Jeg satt sammen med de andre og lærte å lese. Det var en selvfølge.
Folk kan spørre om hvorfor hun ikke heller bare lytter til tekst.
– Du kan lytte og ytre deg uten punktskrift. Du kan jo snakke. Men muligheten til å skrive innlegg i avisa, er viktig for meg. Det gjorde jeg mye under valgkampen i 2023. Men også en liten ting som å skrive tekstmeldinger. Uten muligheten til å skrive, skaper du en barriere mellom meg og resten av verden, sier hun.
– Kan du forestille deg hvordan livet ville vært uten å kunne lese? spør hun journalisten.
Skaper selvstendighet
Punktskrift er viktig for at blinde kan fungere selvstendig, sier Per Inge Bjerknes. Han er generalsekretær i Norges Blindeforbund.
– Å lese er en viktig del av det å være en aktiv samfunnsborger, sier Bjerknes.
Det gjelder både for korte beskjeder, informasjon eller bøker, sier han.
– Mange bøker finnes innlest på lyd. Det er veldig bra. Lydboken er imidlertid tolket av den som leser inn. Bøker i punktskrift gir derfor en enda mer selvstendig leseropplevelse, sier Bjerknes.
Blinde og svaksynte bruker mye lyd for å orientere seg.
– Og vi har mye lyd rundt oss i hverdagen. Punktskrift kan være en viktig pause fra intens lytting, sier Bjerknes.
Han bruker selv punktskrift aktivt.
– Det gir meg frihet og selvstendighet.
For eksempel når han holder foredrag eller er i møter.
– Da er det fint å ha notater eller sakspapirer i punktskrift.
Det er også viktig på fritiden, sier Bjerknes. Han liker blant annet å spille kortspill.
– Det kunne jeg ikke gjort uten en kortstokk som er merket med punktskrift, sier Bjerknes.
Livet kunne vært annerledes
Balagic beskriver seg selv som heldig. Ikke alle blinde får like god opplæring i punktskrift som hun fikk som barn. Enkelte kommuner mangler kompetanse, sier hun.
Det er også rom for forbedring i samfunnet, synes hun.
– Bruken av punktskrift i nye bygg fungerer ganske greit. Men på et sentralt sted, som Oslo S, er det ganske lite bruk av punktskrift. Det synes jeg er rart. Det er et sted de aller fleste er innom på et eller annet tidspunkt.
Enkelte varer i butikken har punktskrift. Det samme gjelder medisiner. Det er viktig, mener Balagic.
– Men medisiner til dyr har ikke punktskrift. Det synes jeg er dårlig. Både jeg og flere blinde har førerhunder og andre dyr. Det er et stort potensial for forbedring, sier hun.
Balagic tror livet hadde vært veldig annerledes uten muligheten til å lese selv.
– Jeg tror verken jeg kunne hatt jobben min eller vært med i kommunestyret, sier hun.
---
Visste du at ...
Punktskrift har hjulpet blinde og svaksynte med å lese i over 200 år?
Du kan lese bøker med punktskrift. På datamaskinen din bruker du en leselist for å lese punktskrift. Det er et slags tastatur hvor bokstavene kommer opp som punkter.
Punktskrift brukes blant annet på medisinpakker, i heiser og på vinflasker.
Tibi er et eget bibliotek for blinde og svaksynte i Norge. De har mange bøker i punktskrift.
På engelsk kalles punktskrift braille, oppkalt etter oppfinneren Louis Braille.
---
