– Skillet mellom fred og krig er hvisket ut. Det sier Nils Andreas Stensønes til VG. Han er sjef for E-tjenesten.
– Vestlige land ble utsatt for over 40 planlagte sabotasjer i fjor.
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og E-tjenesten sier det kommer flere sabotasjer. Det viser nye rapporter.
Sabotasje mot land i Europa
Mange av sabotasjene spores tilbake til Russland. De bruker ofte kriminelle til å utføre slike oppdrag. De blir enten rekruttert på internett eller får betaling digitalt. Det gjør aksjonene mer uforutsigbare og farlige.
Sabotasjen kan være rettet mot lager hvor det ligger våpen, bygg som gir energi og viktig infrastruktur. Måler er å hindre vestlig støtte til Ukraina og skape frykt.
Norge som mulig mål
Beate Gångas sier Norge kan blir rammet. Hun er sjef for PST.
Foreløpig har det ikke vært noen aksjoner i Norge. Men PST sier at det er sannsynlig at det vil skje.
E-tjenesten sin sjef, Stensønes, sier at Russland nå ser på Norge som fiender. Det gjør at risikoen øker.
Eksempler på sabotasje
Flere hendelser i fjor viser hvordan Russland kan sabotere:
- Brannbomber ble forsøkt sendt med fly fra Tyskland til USA.
- Branner og hærverk ble utført mot viktige bygg i flere land.
- Russland har vært mistenkt i flere tilfeller av skader på kabler i Østersjøen.
Hva betyr dette for Norge?
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) advarer om at Norge kan bli utsatt for sabotasje. Direktør Arne Christian Haugstøyl ber norske myndigheter må være forberedt.
– Vi kan ikke forvente at det kommer flere varsler før en potensiell sabotasjeaksjon, skriver han, ifølge NRK.
Både PST, E-tjenesten og NSM mener trusselen fra Russland er økende. De bruker nye metoder og har lavere terskel for å utføre angrep.