12. mars 2020 stengte Norge ned. Skoler, barnehager, butikker og restauranter ble stengt.
Folk måtte holde seg hjemme. Målet var å hindre at koronaviruset spredde seg. Nå, fem år senere, diskuterer folk hva som ble gjort. Hva gjorde vi riktig, hva gjorde vi galt og er vi forberedt på en ny krise?
Hva gjorde vi riktig?
- Norge stengte relativt raskt ned. Det hindret at sykehusene ble overbelastet. Det gjorde at mange liv ble reddet, ifølge en rapport fra Folkehelseinstituttet (FHI).
- Norge var raske med å skaffe vaksiner. Det skjedde gjennom et tett samarbeid med EU. Vaksinene bidro til å begrense alvorlig sykdom og død, ifølge FHI. Flere var kritiske til vaksinene. Både at de kom ut så raskt og at de ikke hadde blitt forsket nok på.
- Folk hadde tillit til regjeringen og fulgte stort sett rådene fra myndighetene. Dette gjorde at tiltakene virket bedre, ifølge Helsedirektoratet. Noen mente at regjeringen gikk for langt.
Hva gjorde vi galt?
- Norge slet med beredskapen. Det var for lite smittevernutstyr. Det skapte problemer for helsevesenet, ifølge en rapport fra 2021 av Koronakommisjonen.
- Norge innførte for strenge tiltak mot barn og unge. Skolene ble stengt og fritidsaktiviteter ble avlyst. Forskning viser at dette gikk ut over barn og unges mentale helse, ifølge en rapport. Mina Gerhardsen er politiker. Hun mener at samfunnet ikke klarte å skjerme de mest sårbare barna.
- Uklare regler og dårlig planlegging. Tiltakene endret seg ofte, og mange syntes reglene var forvirrende. Samtidig mente eksperter at myndighetene kunne ha funnet en bedre balanse mellom nytte og ulempe ved tiltakene. Preben Aavitsland er lege og jobber for FHI. Han sier at det ikke var vanskelig å finne tiltak som bremset smitten, men utfordringen var å velge de som gjorde minst skade på samfunnet.
Er vi bedre forberedt nå?
Stortinget og regjeringen har gått gjennom hvordan vi håndterte pandemien. Flere lover og planer er blitt endret for å styrke beredskapen. Det er også mer smittevernutstyr på lager, og FHI følger sykdommer tett.
– Den viktigste lærdommen er at beredskap er viktig, sier Aavitsland.
– Det andre er at tiltak kan ramme alle mennesker, næringslivet, foreningslivet og undervisning. Skadene kan bli enormt kostbare.
Norge håndterte pandemien bra sammenlignet med andre land. Men noen tiltak var for strenge eller for dårlig planlagt. Stortinget og regjeringen sier at vi er bedre forberedt nå, men Aavitsland advarer om at en ny pandemi kan være annerledes. Han sier vi ikke nødvendigvis må bruke de samme tiltakene neste gang.
