De siste tre årene har tusenvis av ukrainere flyktet til Skandinavia. Over 77 000 flyktninger har kommet til Norge. Over 26 000 har kommet til Sverige. Rundt 38 000 har kommet til Danmark. Det viser tall fra UNHCR i november i fjor.
Hvordan har landene i Skandinavia tatt imot flyktningene? Det har Oleksandra Deineko og Marthe Handå Myhre sett nærmere på. De er forskere ved instituttet NIBR ved universitetet Oslo MET.
Deineko og Myhre har snakket med flyktninger i alle landene. De har funnet noen tydelige forskjeller.
Sverige – trøtt på innvandring
Sverige har tatt imot færrest ukrainske flyktninger. Forklaringen er den store strømmen av flyktninger fra krigen i Syria i 2015. Da kom veldig mange flyktninger til Sverige. Dette førte til press på Sveriges velferdssystem. Dette har gjort Sverige «trøtt» på innvandring, ifølge forskerne.
– Dette preger den svenske politikken for flyktninger i dag, sier Myhre.
For ukrainere har dette betydd mindre økonomisk hjelp og få tiltak for integrering, som språkopplæring. Ukrainere fikk heller ikke svensk personnummer i starten.
– Disse tiltakene har de fått tilgang til i senere tid. Men vi kan si at Sverige fortsatt har en ganske streng politikk.
Hvilke følger har den strenge politikken fått? Det kan Deineko svare på.
– Vi kan konkludere med at ukrainerne i Sverige er i den mest sårbare situasjonen, sier Deineko.
Årsaken er først og fremst at de ikke fikk personnummer fra starten av.
– Vi ser at det var en viktig barriere for å skaffe seg jobb, sier Deineko.
Dette har blant annet ført til at noen har jobbet svart. De vil si at de har jobbet uten å betale skatt.
– For noen er stønadene så lave at det ikke er mulig å leve av. Flyktningene opplevde at mangelen på personnummer gjorde ansettelser vanskelig. Det har skapt ekstra utfordringer og bidratt til svart arbeid, sier Deineko.
Danmark – raskt ut i arbeid
Danmark har historisk sett vært det strengeste landet for innvandrere. De har likevel tatt imot flere ukrainere enn Sverige. Danmark har vært opptatt av å få ukrainerne raskt ut i jobb.
– Danmark gir også språkopplæring, men hovedfokuset er på jobb. Rettighetene deres er veldig knyttet til innsatsen de selv legger inn for å få seg arbeid, sier Myhre.
Ukrainere har ulikt syn på Danmarks fokus på arbeid.
– En del er glade for presset på å finne seg jobb. Noen kom seg raskt i gang med språkopplæring og arbeidspraksis. Dette har fungert fint for en del av dem, sier Deineko.
Andre opplever fokuset på jobb som vanskelig.
– Når du er flyktning og har traumer, kan det være en belastning. Men de fleste satte pris på å bli raskt integrert, sier hun.
Norge – endringer underveis
Norge har tatt imot flere ukrainere enn Sverige og Danmark til sammen. Politikken har gradvis endret seg underveis.
– Vi startet med å gi dem ganske like rettigheter som andre flyktninger. Men ukrainere fikk større valgfrihet enn andre, sier Myhre.
Høsten 2023 kom enda flere ukrainske flyktninger til Norge. Etter dette skjedde en endring. Norge har gjort regler for ukrainere strengere.
– Ukrainere i Norge kan ikke lenger reise til Ukraina på besøk uten å miste retten til kollektiv beskyttelse i Norge. Vi er også det eneste landet i Europa som har erklært deler av Ukraina som trygge. Det betyr at flyktninger fra disse områdene ikke får kollektiv beskyttelse i Norge, sier Myhre.
Hun beskriver endringene av reglene som en u-sving.
Norge fokuserte i starten på å lære ukrainere norsk. Nå er fokuset mer på arbeid, som i Danmark.
I Norge ser forskerne store forskjeller på flyktningene som kom først og de som kom sist.
– De første fikk flere rettigheter. De fikk flere timer med språkopplæring. I arbeidspraksis var det fokus på å finne en relevant jobb. Dette er annerledes for de som kom senere. De får færre norsk-timer. Hovedfokuset er å finne seg jobb raskt. Det gjelder uansett utdanning og arbeidserfaring. Du må bli økonomisk selvstendig så raskt som mulig, sier Myhre.
[ Færre ukrainere kommer til Norge ]
Forskjeller mellom kommuner
– Vi ser også store forskjeller mellom kommuner, sier Myhre.
Noen kommuner gir fortsatt mange timer i uka med språkopplæring, mens andre opplever at de mangler ressurser og gir mindre enn før.
– En del ukrainere har også kritisert det at de får jobber hvor de ikke får snakket norsk. Andre har vært mer heldige.
Usikkerhet i alle landene
Deineko og Myhre har også funnet likheter mellom Norge, Sverige og Danmark.
– Felles for alle landene, er at mange flyktninger kjenner på usikkerhet, sier Deineko.
Ukrainere har midlertidig beskyttelse som en gruppe i alle tre landene. Midlertidigheten bidrar til usikkerheten, sier hun.
– Vi ser at en del prøver å unngå usikkerheten ved å søke andre typer oppholdsstatus hvis de har mulighet, for eksempel arbeidsvisum, sier Myhre.
Én ting overrasket Deineko.
– Selv om mange har det vanskelig, er svært mange takknemlige for det de får i alle landene. De er takknemlige overfor både befolkningen og myndighetene som tok dem imot.