Mange i Norge er allergiske. De reagerer spesielt på bjørkepollen og gresspollen. 832 000 personer hentet ut allergimidler på resept i fjor. Det viser tall fra FHIs statistikk for legemidler. Det er 15 prosent flere enn i 2020.

Mange flere har allergi nå enn før. Det sier Martin Sørensen. Han er overlege og spesialist på allergier. Sørensen jobber på Universitetssykehuset Nord-Norge.

– Det har vært en stor økning av de fleste typer allergier i hele den vestlige verden de siste 50 årene.

Det forteller Sørensen til Klar Tale.

Hvorfor får flere allergi?

Ifølge Sørensen er allergi en såkalt autoimmun sykdom.

– Det betyr at det er ditt eget immunforsvar som «gjør en feil». Dermed er det årsak til sykdommen, forklarer han.

Immunforsvaret skal egentlig forsvare oss mot inntrengere som bakterier og virus.

– Immunforsvaret begynner feilaktig å angripe pollen som en inntrenger. Da får vi pollenallergi, forteller han.

Andre eksempler på slike sykdommer er leddgikt og kroniske hudsykdommer. Alle disse har økt de siste 50 årene, sier overlegen.

Et endret samfunn

Samfunnet har endret seg mye de siste årene. Det er ikke bare positivt. Ifølge overlegen er dette årsaken til at flere får allergi.

– Det er bred enighet om at hvordan vi lever våre liv i den vestlige verden, er årsaken til at flere får allergi, sier han.

Han sier vi mennesker har fjernet oss for mye fra naturen. Da har vi også lite kontakt med mikrobene i naturen. Mikrobene er viktige for immunforsvaret vårt.

– Vi blir alle født med et umodent immunforsvar. Fra fødselen av trener forsvaret seg opp. Immunforsvaret møter et variert utvalg av mikrober, som bakterier, sopp og virus, forklarer Sørensen.

Skal immunforsvaret forsvare oss, må det lære seg forskjell på venn og fiende. Uten nok trening kan immunforsvaret selv bli årsak til kroniske sykdommer, som allergier, forklarer Sørensen.

Også mangfoldet av mikrober som bor på og inne i oss, blir for lite.

– Da utvikler vi dårlige immunforsvar som bidrar til å gjøre oss syke, forklarer Sørensen.

Slik påvirker antibiotika

Også en annen faktor har vært negativ for at flere får allergi nå enn før. Det er bruken av antibiotika.

Bruken har blitt svært vanlig de siste femti årene, sier Sørensen.

Antibiotika gjør oss friske ved å drepe «slemme» bakterier som gjør oss syke. Samtidig er de aller fleste bakterier vi har, «snille» bakterier. De bidrar til å holde oss friske, forklarer han.

Men antibiotika dreper både «slemme» og «snille» bakterier.

Det kan dermed også ha bidratt til økningen av autoimmune sykdommer, sier Sørensen.

Kan du bli kvitt allergi?

Har du plager på grunn av pollenallergi? Da fins det flere måter å unngå plagene på.

Klarer du å unngå kontakt med pollen, får du også mindre symptomer. Men det er vanskelig å bare holde seg inne når det er sesong for pollen. Eventuelt kan du holde deg inne på dager med stor spredning av pollen. Du bør holde vinduer og dører lukket, sier Sørensen.

Som nevnt bruker mange medisiner mot plagene. Disse vil hjelpe mange av oss med de verste plagene. Da er det gjerne snakk om tabletter, nesespray og øyedråper.

Det er også noe som heter allergen immunterapi, ifølge overlege Sørensen. Dette kalles gjerne for allergivaksinasjon.

– Dette er en dyr behandling som bare tilbys på blå resept til de med store plager, forklarer Sørensen.

Behandlingen kan bli gitt i form av sprøyter. De siste årene har det blitt mer vanlig med smeltetabletter.

– Da må pasienten ta en tablett daglig hver dag i 3 år.

Du kan ta smeltetabletter for allergi mot bjørk, altså ved allergi mot trepollen, og timotei, som er mot gresspollenallergi.

---

Hvilke symptomer gir pollenallergi?

• Tett, kløende og rennende nese.
• Nysing.
• Kløende, hovne, rennende og røde øyne.
• Trøtthet.
• Det kan være vanskelig å konsentrere seg.

Kilde: Astma- og Allergiforbundet.

---