Norge

Året 2011: Sommerdagen vi aldri glemmer

Terror-angrepene 22. juli endret Norge for alltid. Det er det vi husker best fra 2011.

Året 2011 vil bli husket for de ufattelige terror-angrepene 22. juli. En ung, norsk mann tok livet av 77 mennesker. Han skadet mange andre fysisk og psykisk for resten av livet. Dessuten ga han tusenvis av pårørende og venner uendelig mye sorg.

Alt annet som skjedde dette året blir ubetydelig sammenlignet med terroren. Drapene og ødeleggelsene i juli har preget Norge og nyhetsbildet etterpå. Slik vil det bli lenge.

2011 var ellers et år preget av at vi fikk det bedre i Norge. Det skjedde mens Europa var i krise. Statsbud-sjettet passerte 1000 milliarder. En høy oljepris sikret økonomien.

Året var preget av mye uvær med flom, ras og stengte veier i Sør-Norge. Nord-Norge opplevde en fin sommer.

Året brakte nye store oljefunn utenfor kysten. For første gang på 14 år fant selskapene mer olje enn de produserte. De nye funnene vil sikre store oljeinntekter for landet i flere tiår.

Dette var 2011:

Januar

7. januar: De tidligere stortings-representantene Magnus Stangeland og Anders Talleraas er tiltalt for å ha jukset med stortings-pensjon. De dømmes i tingretten til ubetinget fengsel. Stangeland dømmes til 60 dager og Talleraas til seks måneder i fengsel. Begge anker. I november blir Stangeland frifunnet i lagmannsretten. Talleraas får saken sin opp i januar 2012.

12. januar: Maria Amelie blir pågrepet av politiet. Hun heter egentlig Madina Salamova. Hun blir pågrepet fordi hun er flyktning uten papir på hvem hun er. Hun sendes ut av landet 24. januar. Mange protesterer mot dette. Mediene skriver mye om det. Salamova kom sammen med foreldrene til Norge i 2002. Familien fikk avslag på asylsøknaden sin. Hun levde ulovlig som papirløs flyktning i Norge fram til hun ble tatt. Protestene gjorde at regjeringen endrer reglene. Maria Amelia kom tilbake til Norge i april.

19. januar: Valgkomiteen i Kristelig Folkeparti vil ikke lenger ha med nestleder Inger Lise Hansen.

Februar

7. februar: Over 50 etiopiere går i kirkeasyl i Oslo domkirke. De starter sultestreik. Aksjonen avsluttes en uke senere. Det er etter at de streikende er lovet møter med norske myndigheter.

12. februar: Stella Mwangi vinner den norske finalen i Melodi Grand Prix. I den europeiske finalen kommer hun ikke til finalen.

18. februar: Selskapet Adecco helse får kraftig kritikk. Det er etter at NRK har avslørt store brudd på arbeidsmiljø-loven ved et sykehjem i Oslo. Adecco driver sykehjemmet- Også mange andre sykehjem bryter loven. Adecco blir anmeldt. De slutter senere med driften av sykehjem.

22. februar: Den norske seilbåten Berserk er i nød. Den sender ut nødsignal i Sørishavet. Det viser seg at to av mannskapet er i land. Tre er i båten da et kraftig uvær bryter løs. De tre om bord i båten dør. Berserk er ikke funnet.

Mars

1. mars: Regjeringen sier nei til sjøkabel. Den sier ja til høyspent-master med strøm i Hardanger. Blant andre Hordaland Arbeiderparti var med og si ja til monster-mastene.

4. mars: Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen fra Senterpartiet slutter. Ola Borten Moe overtar. Riis-Johansen blir fylkesordfører i Telemark etter valget i september.

10. mars: De nye jagerflyene til det norske forsvaret vil koste mer en planlagt. Det står i en canadisk rapport. De kan komme til å koste opp mot 130 milliarder kroner, hevdes det. Forsvars-departementet sier at dette er feil.

18. mars: Norge skal være med i en internasjonal, militær styrke. Den skal beskytte vanlige folk i Libya mot regimet i landet. Dette sier norske politikere fra alle partier ja til. Norge stiller med seks jagerfly og mannskaper. De blir plassert på Kreta. De norske flyene deltar i bombingen fram til 1. august.

19. mars: Ola Borten Moe blir valgt til første nestleder i Senterpartiet. Senere i året får han flere til å bli sinte. Det gjelder miljø-bevegelsen og regjerings-kolleger i Sosialistisk Venstreparti. Moe snakker blant annet om utvinning av oljesand. Han får kritikk, men også sterk støtte i eget parti.

21. mars: Trond Birkedal er Fremskrittspartiets ordfører-kandidat i Stavanger. Han slutter. Det skjer etter å ha blitt anklaget for å ha filmet unge menn og gutter i dusjen.

April

4. april: Stortinget har snakket masse om saken. Til slutt sier de ja til datalagrings-direktivet til Den europeiske union (EU). Direktivet sier noe om hvor lenge informasjon om databruk kan lagres. 89 representanter fra Høyre og Arbeiderpartiet stemmer for. 80 fra de andre partiene stemmer mot. Et par dager senere blir både Arbeiderpartiets og Høyres nettsider utsatt for angrep fra data-hackere. De protesterer mot vedtaket.

11. april: Landsmøtet i Arbeiderpartiet går mot partiledelsen. De bestemmer at regjeringen må nekte å bli med på post-direktivet til Den eruopeiske union (EU). Direktivet åpner for fri konkurranse. Det gjelder også for brevpost under 50 gram.

30. april: Knut Arild Hareide blir valgt til ny leder i Kristelig Folkeparti (KrF). Bjørg Tysdal Moe blir 2. nestleder. Det er etter at Inger Lise Hansen trakk seg. Hansen fikk ikke nok støtte i partiet.

Mai

16. mai: Dramatikeren Jon Fosse blir valgt til å flytte inn i statens æresbolig for kunstnere. Det er Grotten i Slottsparken. Forrige beboer var komponisten Arne Nordheim. Han døde sommeren 2010.

22. mai: Sogneprest Einar Gelius holder sin siste gudstjeneste i Vålerenga kirke. Han slutter. Det er etter strid med biskopen i Oslo.

25. mai: Fredrik Fasting Torgersen saksøker Riksadvokaten og Gjenopptakelses-kommisjonen. De har sagt at de ikke vil ta opp igjen straffesaken mot ham. Torgersen ble dømt for drap i 1958.

Juni

4. juni: Demonstranter hindrer arbeidet med de såkalte monster-mastene i Hardanger. Flere ganger aksjonerer motstanderne mot høyspent-mastene for strøm. Demonstrantene er for få til å hindre at arbeidet går sin gang.

9. juni: Gjenopptakelses-kommisjonen sier nei til gjenopptakelse av Treholt-saken. Kommisjonen mener at etterforskerne i saken ikke har forfalsket bevis.

10. juni: Telenor får kraftig kritikk. Årsaken er at mobilnettet er nede i 12 timer. En uke senere er det igjen problemer. Denne gangen blir feilen raskere rettet.

10. juni: En våt sommer i Sør-Norge starter med kraftig nedbør og snøsmelting. Det gir flom flere steder. Verst er det i Gudbrandsdalen.

14. juni: Det skjedde ulovlig overvåking, avlytting og ransaking av leiligheten til Arne Treholt og hans daværende kone. Det skjedde fra 1982 til 1984. Det fastslår EOS-utvalget. Det er Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste.

16. juni: Et ekspresstog blir totalskadd. Bergensbanen blir stengt. Det er etter at toget kom i brann i et snøoverbygg ved Hallingskeid stasjon. Passasjerene klarte å komme seg ut. Ingen blir skadd.

16. juni: Hurtigruteskipet «Nord-Norge» seiler fra Bergen med NRK om bord. Reisen til Kirkenes følges minutt for minutt på NRK2. Stadig flere seere ser på reisen de fem dagene turen varer. I Nord-Norge er det folkefest når skipet kommer inn til havnene.

22. juni: Elbilselskapet Think er konkurs. I oktober skjer det samme med selskapet som har produsert elbilen Buddy.

23. juni: Oslofjordtunnelen blir stengt. Det er etter brann i et vogntog inne i tunnelen. Etter to uker åpnes tunnelen for personbiler. Tungtrafikken får ikke bruke den før neste år.

Juli

13. juli: Kiwi-eier Per Erik Burud, hans kone og en tredje person dør. Det skjer i en båtulykke i Vestfold.

22. juli: Dagen vi aldri glemmer. To ufattelige forbrytelser med få timers mellomrom. Anders Behring Breivik har laget en bombe. Den dreper åtte mennesker. Den gjør også skade for mange milliarder kroner på Regjerings-kvartalet og Oslo sentrum. Deretter setter terroristen seg i bilen. Han kjører til AUFs sommerleir på Utøya i Tyrifjorden. Der dreper han 69 mennesker. Nesten alle ofrene er under 20 år. Breivik overgir seg straks politiet kommer til øya.

23. juli: Norge våkner til nyheten om at så mange som 80 – 90 personer kan være drept på Utøya. Tallet blir senere justert ned. Breiviks såkalte manifest blir kjent. I dokumentet forteller han om hvordan han planla terroren i detalj. Han forteller også om hva han tror på. Det står om terroren i Norge i internasjonale medier.

24. juli: Minnegudstjeneste i Oslo domkirke. Pårørende til ofrene på Utøya og i Regjerings-kvartalet er der. Hele det offisielle Norge med statsminister og kongefamilie deltar også.

25. juli: Et minutts stillhet over hele Norge og i flere naboland til minne om terror-ofrene. Folk over hele landet går i tog. De minnes ofrene og viser avsky mot terroren. På Rådhus-plassen i Oslo er 200.000 mennesker samlet. Et hav av blomster vokser fram rundt domkirken i Oslo og mange andre steder.

29. juli: De to første som ble drept på Utøya blir begravet. Statsminister Jens Stoltenberg deltar i begravelsen til 19 år gamle Ismail Haji Ahmed fra Hamar. Utenriksminister Jonas Gahr Støre holder tale da 18 år gamle Bano Rashid blir begravet på Nesodden. De kommende ukene deltar regjerings-medlemmer i alle de 77 begravelsene.

August

5. august: Denne dagen er det begravelser, bisettelser og minnestund for 32 av ofrene i terror-angrepene mot Regjerings-kvartalet og Utøya.

11. august: Politiet fikk ros de første dagene etter terror-aksjonene. Nå begynner kritikken å komme. Bistands-advokater vil vite hvorfor politiet brukte så lang tid før de kom seg over til Utøya.

12. august: En gruppe som skal undersøke alle sider ved terror-aksjonene, blir satt sammen. Det er 22. juli kommisjonen. Alexandra Bech Gjørv er leder.

20. august: Overlevende og pårørende besøker Utøya. Det er tilsammen omtrent 500 personer.

24. august: En video blir vist av hvordan politiets overlastede gummibåt får motorstopp. Det skjer på vei til Utøya. Videoen gjør at politiet får mer kritikk.

26. august: Den 30 år gamle Ingrid Midtgaard blir drept. Det skjer da en selvmordsbomber sprenger seg. Det ved en bygning tilhørende verdens-organisasjonen FN i Nigeria. Midtgaard var ansatt i Justis-departementet. Hun jobbet midlertidig for FN.

September

1. september: Janne Kristiansen er sjef for Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Hun får kritikk fra mange hold. Årsaken er ting hun har sagt om terror-aksjonene.

1. september: Østlandet har hatt den våteste sommeren siden 1900. Nedbøren har vært nesten det dobbelte av normalt. Hele Sør-Norge har hatt en våt sommer. Nord-Norge har hatt mye sol og fint vær.

7. september: Kraftig nedbør fører til flom og stengte veier på Østlandet. Nedbøren fortsetter i flere dager.

12. september: Høyre fikk 28 prosent støtte i kommune-valget. Det gjør dem til valgets store vinner. Sosialistisk venstreparti (SV) og Fremskrittspartiet (Frp) er de store taperne. Arbeiderpartiet (Ap) går fram 2 prosentpoeng i valget til 31,7 prosent.

12. september: Valgkvelden gir SV-leder Kristin Halvorsen beskjed om at hun slutter til våren. Tre lederkandidater melder seg raskt. Det er statsråd Audun Lysbakken og storting-srepresentantene Heikki Holmås og Bård Vegar Solhjell. Solhjell sier at han ikke vil bli med likevel.

15. september: Hurtigruteskipet Nordlys brenner ved Ålesund. Det blir slept til kai. Dt er lenge fare for at skipet kan kantre.

29. september: Frank Mugisha og organisasjonen SMUG fra Uganda får Raftoprisen.

Oktober

2. oktober: Helga Haugland Byfuglien er bispemøtets første faste preses. Hun innsettes med en festgudstjeneste i Nidarosdomen.

3. oktober: Mediene får besøke Utøya for første gang siden 22. juli.

6. oktober: Statsbudsjettet for 2012 legges fram. Norge har over 1.000 milliarder kroner i utgifter.

7. oktober: Nobels fredspris går til tre kvinner. Det er de politiske aktivistene Leymah Gbowee fra Liberia og Tawakul Karman fra Jemen. Den tredje er presidenten i Liberia, Ellen Johnson-Sirleaf.

11. oktober: 22. juli-kommisjonen besøker Utøya.

12. oktober For første gang siden 1997 har Norge i år funnet mer olje og gass enn det som er produsert. Det er på eltene Avaldsnes/Aldous. Det kan være blant de største funnene som er gjort på norsk sokkel. Flere andre felter er også svært lovende.

24. oktober: Shamrez Khan og Håvard Nyfløt er funnet skyldig i bortføring og drap på Faiza Ashraf. De får skjerpet straffen i lagmannsretten. Khan dømmes til 19 års fengsel og Nyfløt til 18 år i fengsel.

November

5. november: Justisminister Knut Storberget setter inn flere politifolk i gatene i Oslo. Det er etter mange voldtekter ved overfall.

10. november: Justisminister Knut Storberget og forsvarsminister Grete Faremo orienterer Stortinget om terror-angrepene 22. juli.

11. november: Justisminister Knut Storberget slutter i regjeringen. Grete Faremo overtar Justis-departementet. Espen Barth Eide blir forsvarsminister.

14. november: For første gang er retten åpen når Anders Behring Breivik får forlenget fengsling. Et stort presseoppbud er til stede.

15. november: Tidligere partileder Carl I. Hagen i Fremskrittspartiet slutter i viktige verv. Han vil ikke lenger være eldregeneral eller medlem av sentralstyret i partiet. Det skjer etter at han ikke fikk bli med i Nobelkomiteen.

24. november: Meteorologisk institutt sender ut ekstremvarsel for uværet Berit. Storm og høyvann gjør mye skade.

29. november: Psykiaterne har undersøkt terroristen Anders Behring Breivik. De mener at han ikke er strafferettslig tilregnelig. Det betyr at han er psykisk syk og ikke kan dømmes til fengsel. Diagnosen skaper stor debatt. Rettssaken er berammet til april 2012. Breivik kan dømmes til behandling. Han vil trolig aldri slippes ut i samfunnet igjen.

Desember

1. desember: Butikkene har gått tom for smør. Tine klarer ikke å fylle opp lagrene. En av årsakene er at såkalte lavkarbo-dietter. Der bruker folk mye fett.

2. desember: Janne Kristiansen er sjeg for Politiets sikkerhets-tjeneste (PST). Hun holder pressekonferanse. Hun beklager det hun har sagt tidligere om terror-angrepene. Hun sier at hun fortsetter i jobben sin.

10. desember: Nobels fredspris 2011 deles ut til de tre kvinnelige prisvinnerne.

4. desember: Statsminister Jens Stoltenberg er på Sydpolen. Han markerer at det er 100 år siden polpunktet ble nådd av Roald Amundsen. I Tromsø markeres slutten på Nansen/Amundsen-året.

16. desember: Politiet har gjort en foreløpig gransking av sin egen innsats under Utøya-tragedien. De mener at  det ikke ble gjort noen feil. Det fører til nye kritiske spørsmål til politiet.

22. desember: Den rettsmedisinske kommisjon har sett på den psykiatriske rapporten om Anders Behring Breivik. De har ingen kommentarer til den.

Mer fra Norge

Siste utgave

På forsiden nå