Norge

– Baseskolene fungerer ikke

Skoler lager store, åpne rom og bytter på hvilke elever som samarbeider. Men er slike baseskoler gode nok?

Baseskoler fungerer ikke. Lag en mellomting mellom åpne baseskoler og de tradisjonelle skolene med klasserom, oppfordrer Harald Høie. Han er førstelektor i pedagogikk ved Universitetet i Stavanger.

En mor har tatt barna sine ut av en baseskole. Hun ville ha dem på en vanlig skole. Den ene datteren var sjenert og hadde gjemt seg bort i flere år, forteller moren til NRK. På baseskoler er det ikke egne klasserom. Skolene har gjerne et stort, åpent rom med plass til 60 til 80 elever. Så bygges det flere smårom rundt. Lærere og elever kan settes sammen fritt i grupper rundt i rommet. Flere mener at det gir nye muligheter. De kan tilpasse læringen til svake elever. Elevene får mer ansvar for å lære selv.

Men andre forteller om støy og uro. Barn i flere aldre blandes. Noen elever føler at læreren ikke snakker nok med dem om hvordan det går på skolen.

– Den enkelte lærers ansvar blir oppløst. De har mindre kontroll over elevene. Svake elever blir kanskje ikke oppdaget. Noen er ikke så motivert for å lære selv, eller de har foreldre med lav utdanning. De gjør det dårligere på en baseskole, sier Høie.

Tord Lien i Fremskrittspartiet (Frp) er medlem av Stortingets utdannings-komité.

– Det er bevist at baseskoler gjør det vanskeligere å lære. Jeg oppfordrer kommunene til å slutte å bygge nye baseskoler og at de gjør om på de skolene de har bygget, sier han til Klar Tale.

Også Anne Tingelstad Wøien i Senterpartiet (Sp) kaller baseskolene en feil, skriver avisa VG. Men det er kommunene selv som bestemmer hva de vil bygge. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen forsvarer baseskolene.

Høie mener at baseskolene har kommet fordi kommunene vil spare penger. Det mener også Lien. Slike skoler krever mindre plass for hver elev. Når flere lærere jobber i samme rom, trenger ikke kommunen vikar hvis én blir syk. Slik sparer de penger.

Høie forteller at flere baseskoler nå setter opp vegger. Årsaken er at de store, åpne rommene ikke fungerer.

– Men da får elevene for trange rom, dårlig luft og dårlige løsninger for å komme seg fra et rom til et annet, sier han.

Høie mener at baseskolene bør droppes. Han vil heller ha en skole hvor de tar det beste fra de tradisjonelle skolene og fra baseskolene.

– De bør lage skoler som er fleksible. Der man både kan bruke store rom og vanlige klasserom. Det bør ses på hvordan undervisning på tavle kan gjøres mer spennende. Og variere timene i klasserom mellom tavla, diskusjoner og å snakke med elevene om hvordan de gjør det, sier han.

Mer fra Norge

Siste utgave

På forsiden nå