– Én enkelt dose kan være farlig. Den kan føre til forgiftning og i verste fall død, sier Kari Solvik. Hun snakker om stoffer som MDMA og GHB. Solvik jobber med narkotika-analyse for Kripos.
Kripos er politiets avdeling for alvorlig og organisert kriminalitet. Nye tall viser at de finner mer av stoffene MDMA, kokain, GHB og GBL.
Samtidig har narkotikaen endret seg. MDMA kommer ikke lenger bare som piller. Det er i pulver eller krystallform. Dosene er gjerne sterkere enn før.
– Du vet aldri hva de inneholder. De har veldig ulik styrkegrad. Ulike mennesker tåler ulike doser. Folk kan dessuten tåle mindre fra gang til gang. Alkohol eller andre stoffer kan også påvirke hvordan dosen virker, sier Solvik.
MDMA er det samme som ecstasy. Stoffet var svært populært mot år 2000.
– Politiet lyktes med å bli kvitt stoffene som trengtes for å lage MDMA. Derfor var det mindre av det en stund, forklarer Solvik.
Men de som lager MDMA, har funnet en ny løsning. De lager innholdet de trenger selv. Dermed vokser produksjonen av MDMA igjen.
Mer aksept for rus kan være en annen grunn til at flere bruker stoffet. Det sier Thomas Clausen. Han leder Senter for rus for avhengighets-forskning (SERAF).
– Vi lever i en tid der folk er liberale med tanke på rus. Både MDMA og cannabis blir gjort ufarlig gjennom medier og debatt. Mange tenker at det er uskyldig å prøve disse stoffene, sier han.
Cannabis er planten som brukes for å lage rusmidlene hasj og marihuana. Cannabis og MDMA brukes oftere av ungdom.
Solvik i Kripos merker også at noen stoffer er blitt mer godtatt.
– Men vi i politiet er tydelige på at det kan få alvorlige følger å bruke dem, sier hun.
GHB og GBL er to andre festdop som er tilbake. Stoffene er flytende. Rusen er som sterk alkoholrus. GHB er billig og lett å skjule. Det kan være en årsak til at flere bruker det. Én dose er omtrent så stor som en bruskork.
Men også her er styrken svært ulik i stoffet og for mennesker, advarer Solvik.
– Det er russisk rulett å ta disse stoffene, sier hun.
Clausen er enig i at GHB er skummelt med tanke på overdose.
– Det kan føre til pustevansker. Mange merker ikke virkningen med en gang. Så tar de en ny dose. Det skal lite ekstra til før du tar en overdose, sier han.
Men Clausen synes debatten om rus noen ganger blir for enkel. For eksempel misliker han tanken om at overdoser er det eneste «farlige».
– Hvordan måler vi hva som er farlig? Kanskje kan vi tenke at det er farlig ikke å fullføre utdanningen. Ikke å nå målene i livet sitt. Tenker vi slik, er kanskje ikke cannabis ufarlig likevel, sier han.
Noen av følgene fra MDMA er hjerneblødning og hjerteproblemer. Bruk av MDMA mange ganger kan også føre til andre helsevansker, og ikke minst psykiske problemer, sier Clausen.
Andre stoffer som finnes mer i Norge, er fentanyler. De kommer i to varianter. Den ene er som lovlig legemiddel til bedøvelse og mot smerte. Den andre varianten er ulovlig laget for å ruse seg. Politiet har tatt 22 beslag på to år av ulovlige fentanyler.
– Det er ikke mye. Men flere av disse beslagene er knyttet til dødsfall. Derfor bekymrer det oss, sier Solvik.
USA har et stort problem med disse stoffene, forteller hun.
– De er også på vei fram i andre europeiske land. Derfor er fentanyler noe vi følger spesielt nøye med på, sier hun.
Varianten carfentanyl er spesielt farlig. Det er 10.000 ganger sterkere enn morfin.
– En knapt synlig dose er nok til å drepe, sier Solvik.
