Norge

Bruker superlim for å redde tennene

«Amir» levde flere år uten helsehjelp. Så fant han Helsesenteret for papirløse migranter i Oslo.

– På Helsesenteret er det masse kø. Noen ganger må jeg vente i flere måneder. Jeg får ikke hjelp andre steder, sier «Amir». Han er 33 år gammel.

På et hemmelig sted i Oslo sitter tre papirløse mennesker. De har ikke noe personnummer.

En person tvinner tomler, en annen ser seg rundt. Den tredje har blikket fast rettet mot avisa Vårt Lands reporter.

De sitter i lobbyen til Helsesenteret for papirløse migranter. Det er det eneste stedet i Norge hvor de vet de kan få helsehjelp.

Senteret har hemmelig adresse. Det er for å betrygge papirløse mennesker som frykter å bli ført bort av politiet.

Menneskene er «Amir» og ekteparet «Sara» og «Safa».

De har lært seg å leve med plager i tennene. De har aldri fått helsehjelpen de trenger. Plager stjeler søvn. De ødelegger magesekker. Noen bruker superlim for å reparere tennene sine.

– En kompis anbefalte Helsesenteret til oss. Vi kom hit for seks måneder siden. Kona mi har blitt behandlet tre ganger siden da. Og jeg én gang. Senteret har også gitt meg mulighet til å gå til psykolog, sier Safa.

Ekteparet har bodd på åtte forskjellige mottak. Nå bor de i kjelleren til en norsk familie. De har reist langt for å besøke Helsesenteret i Oslo. Det finnes ikke et tilbud for dem der de bor.

– Hvordan har dere taklet smertene når dere ikke har fått hjelp?

Sara: – Jeg har spist smertestillende i kanskje noen måneder. Det er mens jeg har gått uten behandling.

Safa: – Ikke måneder. Du har gått med dette i to år.

De tar hverandre i hånden.

Linnea Näsholm sitter ved siden av ekteparet. Hun jobber ved helsesenteret. Hun har på seg en enkel, oransje t-skjorte. De frivillige på senteret bruker denne uniformen.

– Vi kan bare gi enkel behandling av tenner. Vi kan trekke tenner, gjøre midlertidige fyllinger, sier Näsholm.

Amir synes det har vært bra å komme hit. Han får møte norske mennesker.

– Som papirløs lever jeg jo i frykt for alle nordmenn. Jeg er redd de skal avsløre meg. Det er som å kjøre bil uten førerkort. Du tenker det er politi rundt ethvert hjørne, forklarer Amir.

Tidligere kunne helsesenteret sende pasienter videre. Tannlegevakta i Oslo kommune kunne ta dem imot.

I august var det slutt. Tannlegevakta stengte dørene for papirløse. Näsholm sier helsesenteret har mye mer å gjøre nå.

– Hva synes dere om at tannlegevakta ikke tar imot dere lengre?

Amir: – Jeg tenker «Er vi ikke mennesker?».

Amir holder blikket. Han vet hva som skjer hvis man ikke får hjelp.

– Det er snart bedre om jeg mister alle tennene mine. Jeg får ikke sove. Når jeg går på do, kommer det blod. Det er fordi jeg ikke klarer å tygge maten før jeg fordøyer den.

Amir sier han trenger lege. Han bør undersøke tarmene og magesekken.

– Jeg har psykiske problemer. Jeg tåler ikke fysiske problemer også, sier Amir.

Robert Steen er byråd for helse, eldre og innbygger-tjenester i Oslo. Han vet ikke hvem som bestemte at tannlegevakta skulle slutte med å ta imot papirløse.

Byrådet bestemte nylig å gi mer penger til Helsesenteret.

– Dere gir 100.000 kroner mer. Er dette nok?

– Vi tar gjerne et større ansvar. Men da må vi få mer penger. Det vi gjør som land for de papirløse er ikke nok, sier Steen.

Steen sier de trenger hjelp fra staten.

Mange papirløse får ikke behandlingen de trenger. Det er fordi de ikke har råd til å reise til Oslo og Bergen. Der finnes det hjelp.

Derfor har Amir iblant tatt saken i egne hender.

– En gang sendte jeg en tablett i posten til en venn. Han bor i nærheten av Trondheim. Jeg måtte sende det via en venn til en av hans venner. Det er fordi vi ikke har egne adresser, forklarer Amir.

Amir forteller at han møtte en mann. Han brukte superlim for å feste løse tenner.

– Da jeg så det, spurte jeg ham om å få låne limet. Jeg limte deretter fast en bit av fortanna mi. Den hadde vært løs. Men limet gjør at jeg får hodepine og vondt i øynene, sier han.

På Helsesenteret for papirløse migranter i Bergen vet de om mennesker som har reist 250 kilometer for å få hjelp der. Det sier lege Elisabeth Strømme. Hun jobber frivillig på senteret.

Papirløse må få rett til fastlege, mener hun. Behovet for helsehjelp er stort. De får ikke gitt all hjelpen som trengs.

Flere partier vil gi flere rettigheter til papirløse. Men de store partiene vil ikke, ifølge Geir Jørgen Bekkevold i Kristelig Folkeparti.

Les også denne saken: Statsløse Mahmoud venter fortsatt

Tilbake på helsesenteret i Oslo går møtet med Amir, Sara og Safa mot slutten. Amir snur seg mot Näsholm ved helsesenteret.

Amir: – At dere tok oss imot har betydd alt. Dere er som Gud for oss.

Sara: – Ikke som Gud, men som en engel sendt fra Gud.

Alle ler. I et øyeblikk. Smilene forsvinner raskt.

Både latter og smil skjer uten å vise tennene.

Her kan du lese hele reportasjen hos avisa Vårt Land

Tekst: Per Åsmund Reymert. Foto: Erlend Berge

Siste utgave

På forsiden nå