Hør teksten
Dine innstillinger

Bakgrunnsfarge

Tekst-type

Tekst-størrelse

Forklar ord med symboler

Vise bilder

Som abonnent på Klar Tale får du:

Läs mer
Artikkel Side

Da kong Harald var kronprins

Klar Tale fyller 25 år. Vi har feiret med å grave i arkivene våre. Der fant vi et intervju med kong Harald fra 1990.

11. oktober fyller Klar Tale 25 år. I dagene framover feirer vi med å dele gamle klipp fra avisa.

Det første vi deler er et intervju fra 13. desember 1990. Da hadde vi æren av å snakke med kong Harald. Den gang var han kronprins Harald. Faren hans kong Olav døde bare en måned senere, og Harald ble konge.

Her er en litt forkortet versjon av intervjuet:

– Kongen er mitt forbilde. Jeg spør ham om råd hvis det er noe jeg lurer på. Han vet så mye, sier kronprins Harald til Klar Tale.

Kronprinsen har vært vikar for kong Olav etter at kongen fikk slag i juni.

Vi intervjuer kronprins Harald på kontoret hans på Slottet. Vi spør ham om han har mye makt. Da ler han.

– Jeg har ikke noen makt og ønsker det heller ikke. Det er Grunnloven som sier hvilken makt kongen har. Grunnloven sier at kongen – og kronprinsregenten – skal være med å bestemme hvem som blir statsminister. Det er det eneste. En annen sak er at jeg nok har innflytelse, sier kronprins Harald.

Av og til sier kronprinsen noe offentlig om samfunnet. Da hører folk ekstra godt etter. Det skjedde blant annet under en middag for stortings-representantene i oktober. Da sa kronprins Harald at han var bekymret for oppvekstkårene for barn og unge. Han tenkte på forurensingen på jorda.

Han tenkte også på at mange voksne ikke tar seg av barna sine eller til og med mishandler dem.

– Jeg er spesielt opptatt av barn og av miljøvern. Jeg er jo far selv. Da blir man opptatt av barnas fremtid, sier kronprins Harald.

De rystende reportasjene fra barnehjem i Romania den siste tida har gjort sterkt inntrykk på ham.

– Og det er mange, mange andre som også har det grusomt. Nylig så jeg et TV-program fra Riga i Lettland. Der er det så mye forurensing at barna fødes med misdannelser. Det er ufattelig.

– Så kan man få følelsen av at det er håpløst. Likevel må vi ikke gi opp. Vi må tro at det nytter å hjelpe. Jeg synes vår statsminister var inne på noe. Hun sa at hver krone som gis til miljøvern gir mer tilbake hvis den brukes der problemene er størst, som i Øst-Europa, sier kronprins Harald.

Vi spør kronprisen om han noen gang har ønsket seg et annet yrke.

– Jeg har alltid visst at jeg en gang skulle bli konge. Så det har aldri vært på tale.

– Hvordan er det å være i søkelyset bestandig?

– Nå er jeg blitt vant til det. Men pressen er nok mer pågående enn før. Men stort sett er det et godt forhold mellom pressen og kongehuset.

Kronprinsen medgir at det ikke var videre hyggelig med alle fotografene som lå klar med utstyret da familien besøkte Kongen på Rikshospitalet i sommer.

– Men de har jo en jobb å gjøre.

Også for kronprinsen har livet bestått av sorger så vel som gleder. Han mistet sin mor da han vare bare 17 år gammel. Vi spør hvordan han kommer seg gjennom de tunge stundene.

– Det hjelper å snakke med noen. Men jeg vil si at sykdom og død hører med til livets gang. Vi har lett for å glemme det i vår tid. Tidligere hadde mennesker et mer naturlig forhold til døden. Det eneste som er sikkert i alle menneskers liv, er jo at vi skal dø en gang.

Kronprinsen er kjent for å ha et meget nært forhold til barna sine. Vi spørs hvordan det kjennes at eldstebarnet har flyttet hjemmefra.

– Det er slik det skal være. Så får man bare håpe at man ha gitt dem den nødvendige ballast med.

– Mange har påpekt at Kronprinsen er svært lik sin far – stemmer det?

– Det kan jeg ikke svare på. Andre får dømme om det, sier kronprins Harald.

Intervjuet er skrevet av Anne Kari Berg med foto av Bjørn Owe Holmberg