– De ville bare ha et samfunn hvor det var plass til alle

– Noe har de jo lært. Men jeg tror ikke vi har lært nok.

Det sier Merete Stamneshagen til Klar Tale. Hun leder Støttegruppen etter 22. juli.

22. juli 2011 ble 77 mennesker drept i terrorangrepene i Regjeringskvartalet og på Utøya. Stamneshagen mistet datteren Silje på Utøya. Støttegruppen arbeider for overlevende og familiene til dem som mistet sine nærmeste i terroren.

Femten år etter angrepene sier Stamneshagen at myndighetene og politiet har gjort flere endringer. Likevel mener hun at flere av utfordringene som ble avdekket etter 22. juli, fortsatt ikke er løst.

Som eksempel viser hun til terrorangrepet mot Pride-miljøet i Oslo i 2022. To personer ble drept og flere skadet. Etter hennes mening viste angrepet at Norge fortsatt sto overfor flere av de samme utfordringene som i 2011.

Mye som fortsatt mangler

For Stamneshagen handler beredskap om mer enn å stanse et angrep. Samfunnet må også være forberedt på det som skjer etterpå.

– Vi håper jo at vi er bedre forberedt. Men jeg tror det fremdeles er veldig mye som mangler.

Hun peker blant annet på samarbeidet mellom politidistriktene.

– Vi hører fortsatt om politidistrikter som ikke snakker godt nok sammen. Etter 22. juli burde samarbeidet vært bedre.

Hun mener også at oppfølgingen av dem som blir rammet av terror, fortsatt varierer for mye.

– Den hjelpen blir gitt veldig ulikt rundt omkring i Norge. Derfor tror jeg vi fortsatt har mye å lære av 22. juli.

Det skremmer meg

Stamneshagen er ikke bare bekymret for beredskapen. Hun frykter også at holdninger som tidligere ble oppfattet som ekstreme, har fått større plass i samfunnet.

– I 2011 sto det mye i Breiviks manifest som sjokkerte oss. I dag er mye av dette blitt mer legitimt. Det har sneket seg inn i politikken. Det skremmer meg.

Hun mener ekstremismen er økende. Det som bekymrer henne mest, er utviklingen blant unge gutter.

– Særlig bekymrer det meg at gutter blir mer fiendtlige mot kvinner. De snakker om at kvinner tar for stor plass. Det må vi snakke om. Ekstremisme har ingenting i samfunnet vårt å gjøre.

Demokratiet er sårbart

For Stamneshagen er kunnskap en viktig del av arbeidet mot ekstremisme.

Hun mener unge må lære om 22. juli. Terrorangrepene er blitt historie for mange av dem som vokser opp i dag. Derfor mener hun temaet fortsatt må ha en plass i skolen.

Hun håper flere unge forstår at demokratiet ikke kan tas for gitt.

– Demokratiet er sårbart. Det er noe vi må jobbe for hele tiden.

De hadde framtiden foran seg

Femten år etter terrorangrepene mener Stamneshagen at det fortsatt er viktig å snakke om 22. juli. Hun opplever at mange ønsker å legge terroren bak seg.

– Jeg tror nok at mange synes at man skal legge det bak seg. At man ikke skal snakke så mye om det.

For Stamneshagen handler det om å huske alle ungdommene som mistet livet på Utøya – ikke bare datteren Silje.

– Jeg vil at folk skal huske ansiktene deres. Jeg vil at de skal huske hva ungdommene sto for. De hadde ingenting vondt i ermet. De ville bare ha et samfunn hvor det var plass til alle.

Når hun ser tilbake på ungdommene som ble drept, er det én tanke som fortsatt sitter igjen.

– De hadde hele framtiden foran seg. Én mann tok den fra dem.

Fra sorg til ansvar

Da terroren rammet i 2011, trodde Stamneshagen at livet hennes var over.

– I 2011 var det bekmørkt. Jeg sto opp for å følge opp de to guttene mine. Jeg tenkte at mitt liv på mange måter var over.

Etter hvert engasjerte hun seg i Støttegruppen. I dag arbeider hun for at etterlatte og overlevende skal få støtte – også mange år etter terroren.

– Jeg begynte tidlig å engasjere meg i Støttegruppen, og har vært med hele veien. Det er et viktig og givende arbeid.

For Stamneshagen er likemannsstøtte noe av det viktigste Støttegruppen kan gi dem som er rammet av terror.

– Det å gi likemannsstøtte er noe av det viktigste vi kan gjøre. De berørte hadde nok ikke vært der de er i dag uten Støttegruppen.

Aldri tie. Aldri glemme

Før intervjuet er over, blir Stamneshagen spurt om hva hun håper folk skal sitte igjen med.

– Vi har et uttrykk som sier: «Aldri tie. Aldri glemme.»

Hun mener budskapet fortsatt er like viktig i dag.

– Vi skal fortelle sannheten om 22. juli. Og vi skal aldri glemme dem vi mistet.