Hvem skal få hjelp til å få barn? Og hvem skal få vite tidlig om fosteret i magen kan ha alvorlig kromosom-feil?
Disse store spørsmålene tok Stortinget stilling til tirsdag 26 . mai. Da stemte de over flere endringer i loven om bioteknologi. Saken var spesielt viktig for Kristelig Folkeparti (KrF). De var sterkt imot å myke opp loven. Men alle forslagene ble til slutt vedtatt.
Tre av forslagene har skapt ekstra stor debatt:
Eggdonasjon:
En kvinne gir av sine egg. Slik kan andre bruke egget til å få barn. Det er ulovlig i Norge i dag. Mange kvinner drar derfor hvert år til Danmark eller andre land. Der kan de få hjelp til å bli gravide med en annen kvinnes egg.
Dette mener de som er for:
Eggdonasjon kan gi flere som ikke kan, mulighet til å bli gravide. Kvinner slipper å betale for egg i utlandet. Da avgjør ikke økonomi hvem som får tilbudet. Det allerede lov å donere sæd. Det bør være samme regler for egg.
Dette mener de som er mot:
Det kan føre til at barn ikke får vokse opp med sin genetiske mor. Eggdonasjon kan åpne for surrogati.
Kvinner med dårlig råd kan donere egg for å få penger. Det kan føre til risiko for helsa. Det frykter partiet Rødt.
Assistert befruktning for enslige:
Par som ikke klarer å bli gravide, kan få hjelp av helsevesenet. Da tas egg ut av kvinnens kropp. Det blir befruktet utenfor kroppen. Så blir det satt inn i kvinnens livmor. Enslige kvinner har ikke fått tilbud om denne hjelpen. Forslaget vil endre på dette.
Dette mener de som er for:
Enslige bør ha lik rett som par. Økonomi bør ikke avgjøre hvem som kan skaffe hjelp i utlandet.
Dette mener de som er mot:
Det er best for barn å vokse opp med to foreldre. Det mente blant andre flere i Fremskrittspartiet.
Tidlig ultralyd og NIPT-test til alle:
Testene sjekker fosteret. De kan finne mulige feil i arvestoffet. Det gjelder kromosom-feil som Downs syndrom og andre alvorligere ting. I dag får bare kvinner over 38 år tilbud om tidlig ultralyd. Det er strenge regler for hvem som får tilbud om NIPT-testen. En del drar derfor til utlandet for å ta NIPT-test. Mange betaler for privat tidlig ultralyd i Norge.
Dette mener de som er for:
Kvinner bør få vite mest mulig om fosteret de bærer på. Et tilbud til alle minsker forskjeller.
Dette mener de som er mot:
Testene kan føre til at vi velger bort flere barn. Det gjelder for eksempel barn med Downs syndrom.
Dette er endringene i loven:
● Eggdonasjon blir lov.
● Enslige kan få assistert
befruktning.
● Alle kan få tidlig ultralyd og NIPT-test.
● Befruktede egg kan lagres lenger. Kjønns-celler kan lagres på ikke-medisinsk grunnlag.
● Sæd fra døde i assistert befruktning blir lov, dersom den døde ønsket det.
Kilde: NTB