Norge

Dette er endringene som splittet Stortinget

Kvinnekamp, skaperverk og likhet for alle. Det var noen av ingrediensene i debatten om ny lov om bioteknologi.

Hvem skal få hjelp til å få barn? Og hvem skal få vite tidlig om fosteret i magen kan ha alvorlig kromosom-feil?

Disse store spørsmålene tok Stortinget stilling til tirsdag 26 . mai. Da stemte de over flere endringer i loven om bioteknologi. Saken var spesielt viktig for Kristelig Folkeparti (KrF). De var sterkt imot å myke opp loven. Men alle forslagene ble til slutt vedtatt.

Tre av forslagene har skapt ekstra stor debatt:

Eggdonasjon:

En kvinne gir av sine egg. Slik kan andre bruke egget til å få barn. Det er ulovlig i Norge i dag. Mange kvinner drar derfor hvert år til Danmark eller andre land. Der kan de få hjelp til å bli gravide med en annen kvinnes egg.

Dette mener de som er for:

Eggdonasjon kan gi flere som ikke kan, mulighet til å bli gravide. Kvinner slipper å betale for egg i utlandet. Da avgjør ikke økonomi hvem som får tilbudet. Det allerede lov å donere sæd. Det bør være samme regler for egg.

Dette mener de som er mot:

Det kan føre til at barn ikke får vokse opp med sin genetiske mor. Eggdonasjon kan åpne for surrogati.

Kvinner med dårlig råd kan donere egg for å få penger. Det kan føre til risiko for helsa. Det frykter partiet Rødt.

Assistert befruktning for enslige:

Par som ikke klarer å bli gravide, kan få hjelp av helsevesenet. Da tas egg ut av kvinnens kropp. Det blir befruktet utenfor kroppen. Så blir det satt inn i kvinnens livmor. Enslige kvinner har ikke fått tilbud om denne hjelpen. Forslaget vil endre på dette.

Dette mener de som er for:

Enslige bør ha lik rett som par. Økonomi bør ikke avgjøre hvem som kan skaffe hjelp i utlandet.

Dette mener de som er mot:

Det er best for barn å vokse opp med to foreldre. Det mente blant andre flere i Fremskrittspartiet.

Tidlig ultralyd og NIPT-test til alle:

Testene sjekker fosteret. De kan finne mulige feil i arvestoffet. Det gjelder kromosom-feil som Downs syndrom og andre alvorligere ting. I dag får bare kvinner over 38 år tilbud om tidlig ultralyd. Det er strenge regler for hvem som får tilbud om NIPT-testen. En del drar derfor til utlandet for å ta NIPT-test. Mange betaler for privat tidlig ultralyd i Norge.

Dette mener de som er for:

Kvinner bør få vite mest mulig om fosteret de bærer på. Et tilbud til alle minsker forskjeller.

Dette mener de som er mot:

Testene kan føre til at vi velger bort flere barn. Det gjelder for eksempel barn med Downs syndrom.

Dette er endringene i loven:

● Eggdonasjon blir lov.

● Enslige kan få assistert

befruktning.

● Alle kan få tidlig ultralyd og NIPT-test.

● Befruktede egg kan lagres lenger. Kjønns-celler kan lagres på ikke-medisinsk grunnlag.

● Sæd fra døde i assistert befruktning blir lov, dersom den døde ønsket det.

Kilde: NTB

Siste utgave

På forsiden nå