Dette gikk galt i Baneheia-saken

I år 2000 ble to små jenter drept. Senere ble to menn dømt for drapene. 

Det var bare ett problem: Den ene av dem hadde ikke gjort det. 

Nå har et utvalg prøvd å finne ut hvordan en mann kunne bli dømt for et drap han ikke hadde begått. Og hvorfor det tok 20 år før staten fant ut av det. 

Hva skjedde?

Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen ble dømt i Baneheia-saken i 2001. 

Politiet mente at de to mennene hadde voldtatt og drept de to venninnene Stine Sofie Sørstrønen og Lena Sløgedal Paulsen. De var åtte og ti år gamle. 

Kristiansen ble dømt til fengsel i 21 år. Andersen fikk en kortere straff. Der var fordi han «hjalp» politiet ved å tyste på Kristiansen. 

I 2021 ble saken tatt opp igjen. Da hadde Kristiansen sittet i fengsel i nesten 21 år for noe han ikke hadde gjort. Han ble frifunnet i 2022.

Andersen ble dømt til to nye år i fengsel for å ha drept begge jentene, og for å ha lagt skylden på Kristiansen. 

Mye kritikk

Fredag la utvalget frem sin vurdering. Den er hele 540 sider lang. De har flere punkter de er kritiske til i saken mot Kristiansen. 

• Bevisene mot Kristiansen var altfor svake. 
• Beviser som ville frikjent Kristiansen tidligere, ble sett bort fra. 
• Politiet ble for sikre på at deres teori stemte. Derfor så de ikke godt nok på andre teorier. 
• Politiet hadde ikke sett nøye nok på bevis mot Andersen. 
• Dommerne hadde ikke lyttet godt nok til forklaringen til Kristiansen. 
• Politiet hadde stolt for mye på forklaringen til Andersen. 

Den største svakheten er «mobilbeviset», mener utvalget. Det handler om signaler som viste hvor mobilen til Kristiansen var. Telefonen hans skal ha vært i bruk samtidig som drapene skal ha skjedd. 

– Beviset nærmest utelukker at Kristiansen var til stede på åstedet. Det står i rapporten. Politiet hadde ikke sett på dette beviset. 

Nye forslag

Utvalget har kommet med flere forslag. Hensikten er å hindre at det samme skjer igjen.

De handler blant annet om å sikre at alle beviser blir sett på grundig nok. I tillegg skal de sikre at politiet ikke kan låse seg til en teori, uten å sjekke alle muligheter. 

Dette skal de få til med å innføre bedre rutiner. Utvalget vil ha klarere krav til både politi og dommere.