Norge

Dette vil Norge ha mer av

85 land har forbudt hvalfangst. Norge er ett av få land som vil ha mer av det.

For 32 år siden ble det forbudt å fange hval for å selge kjøttet. Nå vil Japan, Island og Norge ha slutt på forbudet. Det skal de diskutere med resten av medlemmene i Den internasjonale hvalfangst-kommisjonen (IWC). De 88 landene møtes denne uken i Brasil.

– Det vil ikke ha noe å si for Norge og Island om forbudet fjernes. Disse landene driver vanlig hvalfangst. Men Japan kaller fangsten sin forsknings-fangst. De slipper å kalle fangsten dette hvis forbudet blir borte, forklarer Arne Bjørge til Klar Tale. Han forsker på sjøpattedyr ved Havforsknings-instituttet. Bjørge leder et utvalg som blant annet gir råd til regjeringen.

Hvalfangst er forbudt i store deler av verden. Men forbudet gjelder ikke i Norge. Norge skrev ikke under på avtalen om å forby fangsten.

– I Norge fanger vi hval fordi vi spiser kjøttet. Vi høster til vårt eget behov for mat. Vi fanger mindre enn 1 prosent av alle dyrene i bestanden hvert år, sier Bjørge.

En bestand er alle dyrene som finnes av en art i et bestemt område.

Forskerne er enige om at hvalkjøtt er sunt å spise. Kokkene skryter av hvor godt det er. Og miljø-organisasjonene i Norge sier hvalfangsten er bra for miljøet. Det forurenser mindre enn okse og gris. Likevel spiser vi mye mindre hvalkjøtt nå enn før. Det gjør at få fiskere satser på hvalfangst.

I vår satte regjeringen opp kvoten for hvor mange hval vi kan fange. Senterpartiet vil at Norge skal fange enda mer hval. Hvalen spiser fisk som menneskene burde fiske isteden, sier nestleder i partiet Ola Borten Moe. Det skriver avisa VG.

Men dette stemmer ikke helt, sier Bjørge.

– Det vil aldri bli tillatt å fange så mye hval at bestanden blir veldig liten. Så det poenget er ikke så veldig gyldig, sier han.

Det er vågehvalen vi jakter på i Norge. Den spiser kreps og krill, i tillegg til fisk.

– Hvalen spiser en del småfisk. Spesielt hvis bestanden får vokse som den vil. Men vågehvalen spiser sjelden den store fisken som vi vil fange for å spise, sier Bjørge.

Den norske hvalfangsten er bærekraftig. Det sier Norge for å forsvare fangsten vi driver. Bærekraftig betyr at en ressurs brukes på en ansvarlig måte.

– Vi teller hvalene hvert femte år. Vi regner ut hvor stor bestanden er. Så beregner vi en kvote som kan fanges, forklarer forskeren.

Kvoten tilsvarer dyrene som er «til overs». Det vil si de dyrene som ville gjort at bestanden blir større. I år er denne kvoten satt opp til 1.278 dyr.

Vågehvalen kan bli opptil 10 meter lang. Den er et stort dyr som er vanskelig å drepe. Det er en av grunnene til at så mange i verden er imot hvalfangst.

Hvalfangerne bruker en egen harpun med en liten granat i.

– Når den treffer, dør hvalen av sjokket. Nesten alle dør med én gang, sier Bjørge.

Men rundt én av fem hvaler bruker flere minutter på å dø. Blant annet derfor vil dyrevern-organisasjonen NOAH ha slutt på all hvalfangst.

– Det er veldig vondt å leve mange minutter med en granat-harpun i kroppen. Vi må ta hensyn til at hvalene føler smerte. Derfor bør vi slutte med denne fangsten, sier Siri Martinsen. Hun er dyrlege og leder i NOAH.

Hun mener Norge heller bør støtte IWCs forbud mot hvalfangst.

– Hvalen er ikke et norsk dyr. De beveger seg over store deler av kloden. Da bør ikke vi oppføre oss som om vi eier dem. Flere andre land mener at hvalene skal få leve. Da har ikke vi rett til å bestemme at de skal drepes, sier hun.

Mer fra Norge

Siste utgave

På forsiden nå